Hvem er det som eier Nordpolen?

– Nordpolen er i internasjonalt farvann, og tilhører derfor hele menneskeheten, sier utenriksministeren.

Men det kan det snart bli en endring på. Om få år kan nemlig Canada, Russland eller Danmark bli utropt som eiere av Nordpolen.

Stridsspørsmål

Det store stridsspørsmålet, og det som avgjør hvem som eier Nordpolen dersom noen gjør det, er en 1800 kilometer lang undersjøisk fjellkjede.

For rett ved den geografiske Nordpolen, noen tusen meter under polisen, ligger Lomonosovryggen. Fjellkjeden strekker seg fra kanadiske Ellismere Island og Grønland til Nysibirøyene utenfor Russlandskysten.

Eller motsatt.

Og det er der stridens kjerne ligger.

For dersom kanadierne, russerne eller danskene klarer å bevise at Lomonosovryggen tilhører nettopp deres kontinentalsokkel, kan de bli tilkjent eierskapet til Nordpolen.

Må søke

Som andre havområder reguleres eierskapsrettigheter i Polhavet av FNs havrettstraktat fra 1982.

Ifølge traktaten har alle land med kystlinje «en eksklusiv økonomisk sone» som strekker seg 200 nautiske mil, vel 370 kilometer, fra kysten og ut i havet.

Men Havrettstraktaten sier også at landene kan gjøre krav på havområder som ligger mer enn 200 nautiske mil fra kysten, dersom de kan bevise at havbunnen der er en naturlig forlengelse av kontinentalsokkelen.

Søknader om å utvide kontinentalsokkelen behandles av en spesiell FN-kommisjon, og landene må framsette kravene sine innen ti år etter de har ratifisert FNs havrettstraktat.

Fem land har kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen, nemlig Norge, Russland, Canada, USA og Danmark (Grønland).

Kontinentalsokkelkommisjonen var i 2009 ferdig med å behandle Norges krav. Norge ble da tilkjent et havområde på omkring 235.000 kvadratkilometer, til 84 grader og 43 minutter nord, som er litt over 5 grader fra Nordpolen.

Kart over den norske kontinentalsokkelen

For Canada går fristen ut i desember 2013, for Danmark i 2014.

Russerne leverte sitt krav seks år før fristen, men fikk det sendt tilbake på grunn av mangel på vitenskapelig bevis. Det er ventet at de vil levere et nytt krav i løpet av de to neste årene.

Plantet flagg

I 2007 vakte Russland stor oppmerksomhet internasjonalt, da de plantet flagget sitt på Nordpolen.

Ved hjelp av to ubåter ble det russiske flagget, støpt i titan, plantet på over 4000 meters dyp under polisen.

Bildene fra flaggplantingen gikk verden over.

Senere ble det kjent at noen av bildene var hentet fra storfilmen Titanic, der de brukte samme type ubåter for å dykke ned til båtvraket.

Uansett bekymrer ikke russernes flaggplanting den norske utenriksministeren.

– Det at de plantet flagget sitt der, gjør ikke Nordpolen russisk, sier Støre.

Han mener russernes flaggplanting må tolkes som et PR-stunt.

– Dette var nok mer en omdømmedemonstrasjon, for å vise at Russland kunne gjøre det.

En milliard fat olje

Dersom Danmark, Canada eller Russland får eierskap til Nordpolen, står de i sin fulle rett til å utvinne olje, gass og edle metaller der.

Ifølge U.S. Geological Survey ligger det over en milliard fat olje i området rundt polpunktet.

Jonas Gahr Støre mener mulighetene til å utvinne slike naturressurser på en lønnsom måte ligger langt inne i framtida.

– Det som ligger under havbunnen vil nok oppta folk mer etter hvert. Men jeg tror det ligger ganske langt fram i tid. Det ligger jo flere tusen meter under havoverflaten, og i vanskelig farvann, sier Støre.

Interessekamp

Når viktige naturressurser står på spill, og russerne allerede har vist seg villige til å ta i bruk kraftige virkemidler for å hevde seg i spillet om Nordpolen, kan det virke som det er duket for konflikt.

Men Jonas Gahr Støre ønsker å tone ned frykten for knallhard interessekamp om Nordpolen.

– Selv om man kan fantasere om at det er interessemotsetninger, er det ikke gitt at dette er et konfliktområde, sier Støre.

Han tror på at landene kan bli enige om fordelingen av området rundt Nordpolen på en fredelig måte.

– Jeg velger å tro at den enigheten som er mellom landene rundt dette Polhavet – Russland, Norge, USA, Canada og Danmark/Grønland – gir en mulighet til å avklare slike grenseforhold, slik at hvert land må være ansvarlig for hvordan de ter seg på sitt eget område, avslutter utenriksministeren.

Så får man se da, hvordan det går når kravene legges fram for FN. Julenissen er i hvert fall ikke part der, om han skulle finnes.