NRK Meny
Normal

20 mennesker blir drept hver dag

Det er ikke bare i Mexico narkotikavolden har eksplodert. Narkotikabandene har tatt fullstendig kontroll over hele Latin-Amerika. Nå troner Honduras på drapstoppen, tett fulgt av nabolandene.

Medlemmer av "Mara 18" i Honduras føres bort av politiet

Noen av medlemmene i 'Mara 18' blir ført bort av politiet i Honduras. Hver dag blir 20 mennesker drept i landet.

Foto: ORLANDO SIERRA / Afp

Leiv Marsteinstredet

Latin-Amerika-ekspert Leiv Marsteinstredet mener det trengs store resurser for å løse problemene i Latin-Amerika.

Foto: UIB

Blant verdens 21 voldeligste land er 20 av dem fra Sør- og Mellom-Amerika, viser en nye oversikt fra FN.

Ny drapsrekord

I fjor ble det i gjennomsnitt begått 20 drap hver eneste dag i Honduras, som har åtte millioner innbyggere. 85 prosent av drapene skjedde med skytevåpen. Det gjør landet til det farligste av alle de 208 landene FN har utarbeidet en oversikt over.

– Det er to grunner til den økte volden i Honduras. For det første har Mexicos krig mot narkokartellene ført til at mange har flyktet sørover og utfordret lokale narkobander i blant annet Honduras. For det andre er myndighetene i Honduras korrupte og med på å skape volden i regionen, sier Latin-Amerika-ekspert Leiv Marsteinstredet ved Universitetet i Bergen.

I første halvår fant det sted 3587 drap, mot 2929 i samme periode i fjor. Dersom utviklingen fortsetter, vil landet dermed nå en drapsrate på hele 86 per 100.000 innbyggere i år.

Honduras troner på verdenstoppen, foran andre voldsherjede land som Brasil, Venezuela og Sør-Afrika.

El Salvador kom i fjor nærmest Honduras i Mellom-Amerika, med 66 drap per 100.000 innbyggere, mens det i Guatemala ble drept drøyt 41 per 100.000 innbyggere.

Volden sprer seg

– Dette er først og fremst et regionalt problem. Sentral-Amerika er et transittområde for narkotika fra sør til nord, og det vi nå ser er at volden også sprer seg til Karibia, sier Marsteinstredet.

Siden 2006 har myndighetene i Mexico forsøkt å føre en knallhard kamp mot narkotikabandene som har ført til at volden at eksplodert i enkelte områder av landet, og med over 40.000 drepte de siste fem årene.

Los Mata Zetas, en paramilitær gruppe som sverger på å utslette narkobanden Zetas

Los Mata Zetas, en paramilitær gruppe som sverger på å utslette narkobanden Zetas.

Foto: - / Afp

– Vi kan nok ikke kalle dette en borgerkrig ennå, men vi ser nå i Mexico at myndighetenes harde linje mot narkotikakartellene har ført til fremveksten av flere paramilitære grupper som bruker ekstrem vold og metoder som sosial utrenskning, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis ved universitetet i Oslo.

Korrupte myndigheter

I store deler av Sør- og Mellom-Amerika sliter man fortsatt med svake og korrupte regjeringer som legger grunnlaget for oppblomstringen av narkotikavolden.

– Disse drapene går ut over lokalbefolkningen i Honduras. Det har vært kidnappinger av barn og angrep mot skolebusser. Journalister som skriver om dette har mottatt trusler og flere har blitt drept, sier Marsteinstredet.

Et land som tidligere lå høyt på listene over narkotikarelaterte drap var Colombia, men der er trenden snudd.

Narkobaronen Mario Ponce Rodriguez i det han blir ført inn i retten i Tegucigalpa

Myndighetene i Honduras gjør noen fremstøt mot narkotikakartellene, her blir narkobaronen Mario Ponce Rodriguez ført til retten den 10. oktober i år.

Foto: EDGARD GARRIDO / Reuters

– Colombia har hatt en effektiv politikk mot sine narkokarteller og nedkjempelsen av Farc-geriljaen, men dette har egentlig bare ført til at produksjonen i landet har flyttet seg til andre land. Problemet for nabolandene er at de nye kartellene er mer defragmenterte, slik at det som virket i Colombia, med å ta ut toppene, ikke vil fungere andre steder, forklarer Marsteinstredet.

Da Honduras tidligere president Manuel Zelaya ble styrtet i et militærkupp i 2009, overtok militæret i landet makten. Som ifølge Marsteinstredet har mye av skylden for den økende volden i landet.

– Myndigheter, politi og militæret er en stor del av problemet. De er korrupte og eventuelle nyvalgte ledere aner ikke hvem de kan stole på, sier Marsteinstredet, og det samme ser man i Mexico.

– Det er sterke bånd mellom organiserte kriminelle bander i Mexico og politikere og politi. Man regner med at så mye som 65 prosent av valgkampmidlene i landet kommer fra narkotikarelatert kriminalitet, sier Bull.

Skal man tro ekspertene så finnes det en løsning, men den krever mange nye koster og et helt nytt tankesett.

– For å løse dette kreves det store sosiale økonomiske løsninger. Man må fjerne korrupte politiske ledere, militære og politi, sier Marsteinstredet og får støtte fra Bull.

– Løsningen krever en helt ny tankegang for den militærstrategien er helt feilslått, sier Bull.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt