Holder liv i håpet om et nytt Syria

Noen syriske aktivister jobber fra Beirut for å styrte regimet i nabolandet Syria. De lever farlig, og holder seg i skjul. Syrerne har øyne og ører overalt.

På et hemmelig sted i byen møter vi Omar Edelbi, talsmann for de lokale koordinasjonskomiteene.

Han har knapt vært utenfor døren de siste par månedene. Fra en dekkleilighet koordinerer han demonstrasjoner i hjemlandet. Med en PC og et trådløst nettverk kommuniserer han med aktivister i Syria.

• LES OGSÅ: Syriske opposisjonelle samler seg

(Saken fortsetter under bildet)

Nye demonstrasjoner

– Imad, Imad, hører du meg? spør Edelbi i telefonen.

Det er fredag og folk er i gang med å marsjere i gatene. De første videoene blir nå lastet opp av aktivister opp for å fortelle verden hva som skjer.

– Folket vil styrte regimet, roper demonstrantene på en video.

– Nå i disse minuttene er mange demonstrasjoner i gang over hele Syria.

Meldinger kommer at det er demonstrasjoner i Qamshli og flere steder i Homs, selv om byen er omringet av sikkerhetsstyrker, rundt Damaskus og i Deraa. Dette er meldinger som kommer fra våre folk i Syria.

• LES OGSÅ: Syriske styrker inntok by
• LES OGSÅ: – Flere drept i ny offensiv i Syria

(Saken fortsetter under bildet)

– Vi må bruke våpen

Lenger nord i Libanon, langs grensen til Syria, skal vi treffe en desertør fra den syriske hæren.

Grensen er stengt for journalister og syriske myndigheter forsterker vaktholdet for å hindre at syrere kommer ut for å fortelle hva som skjer.

Oppstanden mot Bashar al-Assads regime har vart i over et halvt år. Minst 2700 mennesker er drept. Det store spørsmålet nå er om demonstrantene klarer å holde på sin ikke-voldslinje.

Desertøren vi treffer tror ikke det er mulig å styrte Assad med fredelige midler. Han må holde sin identitet hemmelig.

Vi har sett papirene hans som bekrefter at han var vernepliktig i hæren.

– Vi må bruke våpen. Det er ikke nok med bare demonstrasjoner. Vi må bruke våpen, sier han.

• Alt om Syria

(Saken forysetter under bildet)

Bedt om å skyte demonstranter

Det er uklart hvor mange som har desertert fra hæren, ennå er det ikke mange nok til at maktbalansen tipper. Myndighetene kaller demonstrantene og motstanderne terroristgrupper.

Desertøren forteller at han og de andre soldatene ble tvunget til å skyte mot demonstranter.

– Da jeg var i hæren ble jeg fortalt at de er terrorister og terrorbander som har fått støtte fra utlandet og vi ble bedt om å rykke ut for å angripe dem. Og jeg visste ingenting. Jeg visste heller ikke hva som foregikk på hjemstedet mitt. Vi rykket ut i Damaskus og ble bedt om å skyte på demonstranter og vi skjøt fordi geværene vår etterpå ble sjekket om vi hadde kuler igjen. Jeg skjøt i lufta.

• LES OGSÅ: FN-granskere håper å slippe inn i Syria
• LES OGSÅ: FN skal granske drap i Syria

(Saken fortsetter under bildet)

Svært mistenksom

De som tør stå fram som opposisjonelle, gjør det på egen risiko.

Den sunnimuslimske byen Tripoli i Libanon har blitt tilfluktssted for noen av de mer islamistisk orienterte gruppene. Men selv om de er blant trosfeller, føler de seg ikke trygge.

– Jeg lurer på mannen på den andre siden. Hva har han her å gjøre? sier Ahmad Moussa, talsmann for Den offentlige revolusjonskomiteen.

Midtveis i samtalen blir han mistenksom på en teselger som står like bak oss. Han kan være sendt ut av den syriske etterretningen.

Ikke før han er jaget bort kan samtalen fortsette.

Den offisielle linjen er at fortsatt at de ikke skal gripe til våpen.

– Det som finnes er våpen tilhører de som har desertert. Det er veldig få av dem. Men tallet øker fra dag til dag. Det finnes ikke sivile som har våpen, forteller Moussa.

• LES OGSÅ: Amnesty: 18-årig jente drept i syrisk fengsel

(Saken fortsetter under bildet)

– Verden tier

Tilbake i leiligheten i Beirut møter vi Omar Edelbi igjen.

Demonstrasjonene pågår fortsatt og i følge aktivistene ble det drept tretten mennesker.

– Vi er virkelige bekymret for de fredelige demonstrasjonene av flere grunner, det viktigste er at myndighetenes voldsbruk blir verre enn noen kan tåle. En annen ting er at det internasjonale samfunnet er tause om det som skjer i Syria, sier Omar.

Et neste trekk kan være å oppfordre til streiker. For Omar og de andre er det uansett for sent å vende tilbake.

– Det er prisen jeg er villig til å betale for friheten, fastslår han.