Den beste presidenten USA aldri fikk

«Da vi – Ethel og jeg – snakket om dette tidligere i år, om jeg skulle «run for president» eller ikke, da sa Ethel at det synes jeg at du skal, for da må du drive valgkamp og da får du anledning til å besøke Sutter County i California – og det har du jo alltid ønsket deg!» - sa Robert Kennedy fra talerstolen, mens han smilte avvæpnende.

Sutter County, et par timers kjøring nord for San Francisco er ikke verdens navle, men den 42 år gamle presidentkandidaten hadde publikumsappell og han sjarmerte alle oss som var til stede.

Han var sommerbrun og velkledd, han hadde en tung, litt rufsete lugg og det kennedyske smilet. Han minnet om broren og brukte det for alt det var verdt.

Støttet de svakeste

Yuba City ligger i Sacramento Valley som er et frodig jordbruksområde. Bøndene dyrker frukt og grønnsaker, skjøre produkter som uansett maskiner og teknologi må behandles av menneskehånd.

I California har disse hendene i flere hundre år kommet fra Mexico. Tidligere var landarbeiderne sesongarbeidere.

De dro nordover når det var innhøsting og så hjem igjen. Men etter hvert som det ble ulovlig å krysse grensen uten visum og arbeidstillatelse, så ble meksikanerne værende i USA – illegalt.

En av Bobby Kennedys hovedsaker i nominasjonskampen i California i 1968 var å gi sin støtte til landarbeidernes krav om lik lønn og bedre arbeidsvilkår.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Viva Kennedy!

Denne maidagen i 1968 møtte han dem. De meksikanske landarbeiderne hadde ikke stemmerett, sånn sett var det bortkastet tid.

Men teamet sto på den californiske dagsorden og presidentkandidatens møte med dem sendte et signal til andre velgere om menneskeverd og folkeskikk og gjorde inntrykk.

Et mariachiorkester slo an den meksikanske tonen, de ikke-engelsktalende fremmøtte hyllet Señor Kennedy og det ble delt ut oransje jakkemerker med påskriften – Viva Kennedy!

21. mai 1968

Jeg var utvekslingsstipendiat på gymnaset i nabobyen skoleåret 67/68. Det hadde vært en innholdsrik vår.

Martin Luther King ble myrdet i april, jeg hadde møtt Kong Olav i San Francisco tre uker tidligere og så altså valgmøte med USAs neste president.

I dagboken min fra 45 år tilbake har jeg notert at Bobby så flott ut og at han holdt en god tale. «Sjarmerende og vittig» skrev jeg som 17-åring, samt: «Han så trett ut!».

Det kan ha vært på grunn av valgkampen, men enhver tibarnsfar
med gravid kone ser kanskje litt sliten ut i ny og ne.

Tirsdag 21. mai var det to uker igjen til det viktige nominasjonsvalget i California.
Etter at president Lyndon B. Johnson hadde gjort det klart at han ikke stilte til gjenvalg lå veien så å si åpen for Bobby Kennedy.

Ambassador Hotel, Los Angeles

Sent på kvelden den 4. juni var det klart: Senator Robert F. Kennedy hadde vunnet demokratenes nominasjonsvalg i California.

Da han holdt takketalen hadde klokken passert midnatt, men han tok seg
allikevel tid til å gå innom hotellkjøkkenet for å takke personalet for maten og innsatsen.

Eller han gikk den veien fordi det var raskere. Han ble advart av sin bodyguard mot å gå gjennom et så trangt lokale med så mange mennesker – men gjorde det uansett.

På kjøkkenet ventet den 24-år gamle Sirhan Sirhan. Han var bevæpnet.

Kristen palestinsk jordaner

Robert Kennedy ble truffet tre ganger, en fjerde kule gikk gjennom jakken hans.

I tillegg ble fem andre skadet av skuddene Sirhan Sirhan avfyrte. Han ble umiddelbart overmannet og tilsto ugjerningen på stedet.

Motivet var imidlertid en smule uklart. Sirhan var født i Jerusalem, men hadde delvis vokst opp i USA.

Begrunnelsen var frustrasjon over staten Israel og «Midtøsten krisen». RFK hadde lovet å selge 50 bombefly til Israel dersom han ble president. Sirhan mente disse flyene ville bli brukt mot palestinerne.

Hans mål skal ha vært å stanse det salget. Og helst i forbindelse med markeringen av ettårsdagen for Seks-dagers krigen.

Og han nådde sitt mål – på dagen. Bildet av en blodig Robert Kennedy på Ambassador-hotellets kjøkkengulv gikk verden rundt.

Han var hardt skadd og ble erklært død 26 timer etter skytingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Far med ambisjoner

Det var aldri meningen at lillebror Robert skulle bli president. Da Kennedy-klanens patriark Joseph Kennedy måtte gi opp sine egne ambisjoner om å nå Det hvite hus, la han store planer for de to eldste guttene.

Allerede da han var liten ble Joe jr. omtalt som USAs fremtidige president.

Men pilot Joseph jr. mistet livet da flyet hans ble skutt ned av tyskerne i 1944. Da rykket John opp.

Familieoverhodet overførte sine ambisjoner til den nye eldstesønnen.

Robert var aldri en del av den styrtrike farens presidentprosjekt. Men Robert var – om mulig – et enda større politisk talent enn John.

Den beste presidenten USA aldri fikk

Bobby hadde den samme sjarmen og utstrålingen som Jack, men kanskje et større engasjement og definitivt et sterkere temperament.

I enkelte saker var Robert mer radikal enn den liberale storebroren John. Han sto konsekvent på de svakes side, og da 80-årsdagen for hans fødsel ble
markert av familien i 2005, var det de marginaliserte minoritetene som hyllet den avdøde senatoren.

Hans avholdte storebror fikk aldri fullført sin store oppgave. Robert Francis Kennedy fikk aldri begynt på sin.

Et av de store, ubesvarte spørsmål i amerikansk politikk er: Hva ville ha skjedd?

Hubert H. Humphrey ble demokratenes kandidat i 1968, han tapte for Richard Nixon som ble president.

Med Bobby i Det hvite hus ville Vietnamkrigen tatt en annen retning, Watergate ville aldri ha skjedd og tidsånden ville ha vært annerledes: Det ville ikke ha vært stemning for verken en Jimmy Carter eller en Ronald Reagan – kanskje.

Vi fikk et annet USA på 60-tallet enn det velgerne foretrakk. Lee Harvey Oswald og Sirhan Sirhan endret historiens gang.