Her stanset nynazistens kuler – klarte ikke å skyte seg inn i synagogen

Kulehullene på den lille tredøra der gjerningsmannen forsøkte å skyte seg inn på området til synagogen den 9. oktober 2019, er fortsatt synlige. Midt på dagen var mer enn 50 av menighetens medlemmer samlet for å feire en av jødenes helligste dager, Yom Kippur.

Etterforskningen har vist at gjerningsmannen nøye planla både sted og tidspunkt. Han hadde med seg en rekke hjemmelagede våpen: En hagle, en maskinpistol og eksplosiver.

Da han ikke lykkes med å skyte seg gjennom den lille tredøra i muren som omgir synagogen, skjøt han og drepte i stedet en tilfeldig forbipasserende kvinne, før han angrep en kebab-restaurant noen meter ned i gata.

Fortsatt mareritt

– Gjerningsmannen kom derfra og fyrte av et skudd mot broren min som stod bak disken, forteller innehaveren av kebab-restauranten, Ismet Tekin.

Bare flaks gjorde at han ikke ble drept. De andre gjestene kom seg i dekning, men 20 år gamle Kevin ble truffet og falt om.

Tekin viser hvor gutten lå. Men da gjerningsmannen tok seg inn og så at Kevin fortsatt var i livet, fyrte han av to nye skudd. Like etter ble det skuddveksling med politiet på gata før gjerningsmannen ble overmannet og arrestert.

Sårene i tredøra ved synagogen er fortsatt synlige. Og for Ismet var angrepet opprivende.

– Dette er den verste dagen i hele mitt liv sier den unge mannen. Han synes det er vanskelig å snakke om, og forteller at det ikke går en eneste dag uten at han tenker på det som har skjedd. Også om natten plages han.

– Dette angrepet ble en vekker for oss. Det kan skje hvor som helst og når som helst. Tyskland blir aldri mer det samme for meg, sier han.

Han sier han har likt seg her i Halle, elsket byen som sitt eget hjem. Men nå er han redd. For både seg selv, familien sin og vennene.

Og han har mange spørsmål; hvorfor stoppet ikke myndigheter og politi gjerningsmannen når de visste hvem han var? Han har vært åpen om sine rasistiske og antisemittiske holdninger. Kan de sågar ha latt det skje med vilje, undrer Ismet.

• Les også: Nynazister dømt for å ha planlagt kupp i Tyskland

Høyreekstrem på torget

Midt i gamlebyen på den store åpne plassen mellom rådhuset og de gamle kirkene, står byens store sønn, Georg Friedrich Händel, på sokkel. Han forlot angivelig Halle som 17-åring, så litt misvisende er nok statuen av den fyldige herren med barokk hårsveis.

De som passerer her på mandager, blir gjerne vitne til høyreekstremisten Sven Liebich sine appeller. Ukentlig roper han hatefulle og rasistiske ytringer ut over torget, gjerne fra taket på en varebil. Ved noen tilfeller har politiet grepet inn.

– Liebich blir sett på som en klovn av en del av de hardcore høyreekstreme, men det er likevel alvorlig at han får holde på fordi det gir en form for legitimitet til hatet og rasistiske holdninger han sprer, sier Igor Matviyets. Han tilhører den jødiske menigheten som ble angrepet i oktober, og er i ferd med å fullføre graden sin i statsvitenskap ved universitetet i Halle.

– Det er opplagt at gjerningsmannen ble radikalisert uten at noen silte spørsmål eller forsøkte å få ham over på andre tanker, sier Mativyets med bekymring. Han er redd Liebichs demonstrasjoner kan sette i gang prosesser i unge tilhørere, uten at de møter vesentlig motstand på holdningene sine.

Gjerningsmannens egen mor, som han bodde sammen med, har også offentlig uttalt rasistiske ting i forbindelse med rettssaken mot sønnen.

– Hun er lærer i en liten forstad til Halle, og jeg har ingen informasjon om at det blir tatt tak i, sier Igor Mativyets.

Over 30.000 høyreekstreme

En nylig etterretningsrapport fra tyske Verfassungsschutz, BfV, viser at det har vært en økning i antall høyreekstreme i landet. Mens det i 2018 ble registrert 24 100 høyreekstreme, steg tallet til 32 080 i fjor. 13 000 av disse er karakterisert som voldelige.

Innenriksminister Horst Seehofer og sjefen for BfV, Thomas Haldenwang, har slått fast at høyreekstremisme nå utgjør den største sikkerhetstrusselen.

Etterretningen i landet holder også øye med medlemmer av det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland, som etter valget i 2017 ble landets tredje største parti. Særlig er det en fraksjon som har fått kallenavnet «Fløyen», som ledes av Björn Höcke.

Han er Holocaustfornekter og leder av AfD i delstaten Thüringen. For et par år siden omtalte han Holocaust-monumentet i Berlin som en skam.

Etterforsker militære

Det foregår også en omfattende prosess for å rydde opp i spesialstyrkenes (KSK) rekker etter at det i mai i år ble funnet våpen og sprengstoff på eiendommen til et befal i militærenheten.

Politiet fant også naziplakater og symboler fra NS-tiden, og en del av våpnene tilhørte KSK.

I 2017 skal soldater fra et av de fire kompaniene ha brukt Hitler-hilsen i forbindelse med troppssjefens bursdag. Nå skal hele kompaniet oppløses.

Etterforskningen den siste tiden har avdekket at store mengder ammunisjon og sprengstoff er på avveie. Eliteenheten har fortsatt problemer med å redegjøre for 48000 patroner og 62 kilo sprengstoff.

Vant til hets

Tilbake i Halle i Sachsen-Anhalt, forteller Igor Matviyets at han får daglige rapporter om jøder som utsettes for hets eller forfølgelse.

– Folk som blir plaget fordi de har en kippa eller davidsstjerne, hærverk på gravsteder. Sånt har dessverre blitt dagligdags i Tyskland, sier han.

Matviyets, som selv er medlem av SPD, ser med en viss bekymring på at en fjerdedel av setene i parlamentet i Sachsen-Anhalt nå tilhører AfD. Men han ønsker å gjøre det han kan for å bidra til et åpent og raust samfunn.

– Det kommer til å ta tid, men jeg er ung. Jeg har tid, smiler han.