USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger (100) er død

Kissinger døde i sitt hjem i delstaten Connecticut onsdag. Det opplyste rådgivningsselskapet Kissinger Associate, i en uttalelse natt til torsdag norsk tid.

Kissinger var fortsatt aktiv etter at han fylte 100 år i mai i år, med deltakelse i møter i Det hvite hus og publisering av en bok om lederskapsstil.

Han vitnet også nylig foran en komité i Senatet om Nord-Koreas atomtrussel.

– Har mistet en markant stemme

– USA har mistet en av landets mest markante stemmer med Henry Kissingers bortgang, sier tidligere president George W. Bush.

Bush beskriver Kissinger som en av USAs «mest konsekvente og markante stemmer i utenrikspolitikken».

Kissingers vei fra å være jødisk flyktning fra Tyskland til å stå i spissen for amerikansk utenrikspolitiske beslutninger «handler like mye om hans storhet som om Amerikas storhet», sier Bush.

Kina-venn

Den tidligere utenriksministeren er kjent for å ha spilt en viktig rolle i å ha bedret USAs forhold til Kina på 70-tallet. I dag omtales han som «en legendarisk diplomat» på kinesisk statlig TV.

Han har tidligere vært i Kina over 100 ganger, og var der senest i juli i år. Da dro han på et overraskende besøk til Beijing, der han møtte Kinas president Xi Jinping.

Kinas ambassadør til USA, Zie Feng, kaller Kissingers død for et stort tap for verden, men at han alltid vil leve videre i hjertene til det kinesiske folk.

Født i Tyskland

Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.

Hyllet og kritisert

Kissinger ble hyllet som realpolitiker av noen og kalt krigsforbryter av andre.

Kissinger la aldri skjul på at han ønsket å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og engasjerte seg tidlig på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller da Rockefeller gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.

Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og utnevnte ham i 1973 til utenriksminister.

Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, lot etterfølgeren Gerald Ford Kissinger fortsette som utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.

Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere, og krigen i Vietnam var langt fra over.

Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den.

NRK presiserer: I en tidligere versjon skrev NTB at Kissinger forsøkte å bli presidentkandidat. NTB presiserer nå at det var Rockefeller som forsøkte å bli presidentkandidat. Som innvandrer ville Kissinger aldri vært valgbar som president. Dette er rettet opp i denne saken.