Av:
Domitien Ndayizeye møtte også sin franske kollega Jaques Chirac på sin Europa-tur. (Foto: AFP-Scanpix)
Domitien Mdayizey tror på en fredelig løsning på borgerkrigen i Burundi. (Foto: AFP-Scanpix)
PARIS: I skyggen av folkemordet i Rwanda, har nabolandet Burundi vært herjet av borgerkrig i 11 år. Nå kan det imidlertid gå mot fred. Landets president har den uka vært i Europa og blant annet forhandlet med den siste opprørsgruppen som ikke vil gi opp. Vi har truffet mannen som prøver å lede landet inn i roligere farvann.
Fred
Med sin rolige og overbevisende stemme forklarer Burundis president Domitien Ndayizeye hvorfor han nå er overbevist om at Burundi går mot fred.
Han sier at partene skjønte at ingen kunne vinne, og at de fra 1998 derfor forhandlet om alt fra insititusjoner til økonomisk utvikling for å komme fram til fred og gjenforening. Han kaller det en liten revolusjon før arbeidet med å få med de væpnede gruppene begynte.
De største opprørsgruppene holder på innruleres i den regulære hæren, men alle gruppene har ikke lagt ned våpnene ennå. I fjellene rundt hovedstaden Bujumbura fortsetter den radikale og rasistiske gruppa FNL med geriljakrig. Hutu-gruppen skal ha tatt opp i seg elementer jaget fra nabolandet Rwanda. Men Ndayizeye, selv hutu, mener den gruppa ikke kan velte fredsprosessen
Forstyrre
- Den kan forstyrre, men kan ikke undergrave prosessen som er i gang, sier han.
Denne uka har han som første president noensinne truffet representanter for gruppa. Det skjedde i Nederland under presidentens Europa-besøk. Det var forpostfektninger, ikke reelle forhandlinger, men betegnes likevel som et avgjørende steg.
FNL krever direkte forhandlinger med tutsiene som de mener sitter med den reller makten.
Det vil ikke Ndayizeye, for det ville være å undergrave overgangsregjeringen han selv leder. Han tok over makten i april i fjor. Tutsien Pierre Buyoya ga opp makten slik de var blitt enighet om i Arusha i 2000. Trass i at mye blod har flytt siden da, tyder mye på at den avtalen var begynnelsen på slutten for borgerkrigen.
Statskupp
Den begynte i 1993 da den tutsi-dominerte hæren forsøkte et statskupp og drepte den daværende hutu-presidenten. Siden da har den hæren kjempet mot forskjellige opprørsgrupper med base i hutustammen.
Som i nabolandet Rwanda er hutuene i stort flertall, mens tutsier fra særlig ett område har sittet med makten. Uten overdreven oppmerksomhet fra utenomverden er over 300.000 burundiere, mestparten sivile, drept. Store grupper er drevet på flukt og bruddene på menneskerettighetene har vært mange og grusomme på begge sider.
Hvilke rettslige følger krigsforbrytelsene vil få er er foreløpig uklart. Et umiddelbart skritt for å få til nasjonal gjenforening, er å gjøre partiene mindre stamme-tilknyttet.
Nasjonale
- Alle partier må være nasjonale. Vi aksepterer ikke etniske partier. Hvert parti må ha en minumsandel av hver folkegruppe. Det er en måte for å tvinge gjennom integrasjon, sier Ndayizeye.
Domitien Ndayizeye sammen med Belgias utenriksminister Louis Michel (t.v.) på en konferanse om Burundi i Brussel tidligere denne uken. (Foto: AFP-Scanpix)
Et parti kan ikke ha mer enn 2/3 av en folkegruppe på valglistgen. Det er også lagt opp til kjønnskvotering Etter planen skal det holdes valg i løpet av 2004.
Ndayizeye ser ut til å vunnet både sine egnes og tutsienes respekt i det drøye halvåret han har sittet som president. Nå skal han lede landet fram mot valget. Men han er selv ikke kandidat.
- Jeg stiller ikke. Det har jeg ikke lov til i henhold til konstitusjon og Arusha-avtalen, sier han.
Den avtalen ble forhandlet fram under sterk press fra Nelson Mandela, en av få afrikanske ledere som har gitt opp makten frivillig. Domitien Ndayizeye får i år muligheten til å skrive seg inn på den eksklusive listen.
