Det er nyhetsbyrået Reuters som i dag har fått tilgang til et dokument fra Hamas.
Forslaget er et forsøk på å megle fram en ny våpenhvileavtale.
Her skal Hamas ta til orde for at gruppen starter indirekte samtaler med Israel for å få slutt på krigen. Alt delt inn i tre faser på 45 dager hver.
I den første fasen skal sivile israelske gisler, alle utenom menn, utveksles med palestinske kvinner og barn som sitter i israelske fengsler.
Seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen, forsøker å rydde litt:
Seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen mener begge parter må endre sine våpenhvile-forslag før det blir noen enighet.
Foto: Robert Rønning / NRK– Her er det på en måte to forslag. Det ene er det som USA har utarbeidet i samarbeid med Qatar. Det dreier seg om gisselutveksling og en midlertidig våpenhvile. Og så har i mellomtiden Hamas kommet med et mot-forslag. Det innebærer egentlig det Hamas har krevet hele tiden. Altså et fult gisselbytte mot fangeutveksling fra palestinere i israelske fengsler. I tillegg til at Israel trekker seg ut av Gaza-strippen, stanser blokaden og sikrer gjenoppbygging av strippen. Noe som vil føre til at Hamas beholder makten, forteller Jensehaugen til NRK.
Hamas krever altså at det åpnes for nødhjelp, samtidig som israelske soldater trekker seg ut av befolkede områder.
I den andre fasen er Hamas villig til å sette fri alle mannlige israelske gisler i bytte mot et visst antall palestinske fanger i israelske fengsler. I tillegg skal alle israelske bakkestyrker forlate Gazastripen.
Utveksling av døde
I den tredje fasen tar Hamas til orde for å utveksle levninger av henholdsvis drepte israelere og drepte palestinere.
Det er i denne fasen Hamas krever at krigen avsluttes.
Nå sier både Israel og USA at de har begynt å gjennomgå forslagene fra Hamas.
– Dette våpenhvileforslaget og motforslaget fra Hamas illustrerer egentlig hvor stort gapet fortsatt er. Netanyahu er imot en langvarig midlertidig våpenhvile med gisselutveksling, og han er i hvert fall imot dette motforslaget til Hamas, sier Jensehaugen før han fortsetter:
– Biden sa også om dette motforslaget til Hamas at det «er å ta litt vel hardt i». Slik at selv om det nå er intense forhandlinger for våpenhvile, så er altså partene veldig langt fra hverandre, sier Jensehaugen.
– Generelt positivt
En som derimot er litt positiv, er Qatars statsminister Sheikh Mohammed Bin Abdulrahman al Thani. Han beskriver Hamas' tilbakemelding som generelt positiv.
Hamas skal ha fått forslaget fra meglerne for en uke siden, men kom først med sin tilbakemelding i går som følge av visse uklarheter og tvetydigheter, melder Reuters.
Nå gjenstår ganske mye arbeid før det eventuelt blir en våpenhvile på Gaza, skal vi tro Jensehaugen.
– Begge partene må endre på sine krav. For det må komme press utenfra av reell betydning. Nå er det litt sånn at USA legger veldig mye retorisk press på Netanyahu, men ikke noe reelt press. De beskytter dem for eksempel fortsatt i Sikkerhetsrådet, og har en strøm av våpenleveranser til Israel.
Nå er USAs utenriksminister Antony Blinken i Israel, men han har ikke gitt noen signaler om hvordan USA vil reagere.
President Joe Biden har på sin side antydet at Hamas-kravene er for høye, skriver BBC.
Fire måneder med krig
Krigen har onsdag vart i nøyaktig fire måneder. Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober, der om lag 1140 mennesker, ifølge israelske myndigheter ble drept, førte til at Israel erklærte full krig mot Hamas, som har styrt Gazastripen siden 2007.
Over 27.000 palestinere er så langt drept, ifølge helsemyndighetene i det palestinske området.
De aller fleste av områdets 2,2 millioner innbyggere er fordrevet fra sine hjem, de materielle ødeleggelsene er enorme og minst én av fire innbyggere sulter, ifølge FN.
