Israelarar blokkerer naudhjelp til Gaza

Familiane til dei israelske gissela på Gazastripa og andre frustrerte israelarar har sidan krigen braut ut i oktober dagleg arrangert protestar rundt om i Israel.

Dei meiner at Israels statsminister Benjamin Netanyahu og regjerings hans ikkje gjer nok for å få heim gissela.

Demonstrantane har marsjert mot statsministerens kontor i Jerusalem, storma eit møte i parlamentet og protestert inne i Knesset.

Bodskapen deira er krystallklar. Israel må gjere meir for å få tilbake gissela frå Gazastripa.

Ultranasjonalistar og ytre høgre

Men dei siste vekene har demonstrasjonane fått ein ny dimensjon.

Hundrevis av israelarar, særleg ultranasjonalistar og ytre høgre-aktivistar, har lagt seg ned på vegar rundt om i Israel og ved grenseovergangane til Gazastripa og Egypt.

Dei ønsker å hindre at naudhjelp kjem inn på Gazastripa.

Tysdag har fleire hundre israelarar møtt fram ved grenseovergangen Kerem Shalom. Det melder den israelske TV-kanalen Channel 12.

Demonstrantane krev at israelske myndigheiter gjere meir for at gissela på Gazastripa blir frigitte, men legg også stor vekt på at naudhjelp ikkje skal nå fram til Hamas.

132 lastebilar lasta med mat, medisinar, vatn og anna naudhjelp skal stå fast ved grensa.

I slutten av januar kunngjorde den israelske hæren (IDF) at Kerem Shalom-overgangen var ei lukka militærsone, etter fleire protestar i området.

Likevel skal høgreorienterte demonstrantar ha tatt seg gjennom sperringane, og kome seg heilt fram til lastebilane ved grenseovergangen.

Uviss situasjon for gissela

Det har kome lite informasjon om tilstanden til gissela på Gazastripa, og det har blitt spekulert i kor mange som framleis lever.

Tysdag kveld informerte IDF om at 31 av dei 130 gissela skal vere bekrefta drepne.

– Vi har informert dei 31 familiane om at deira kjære ikkje lenger er blant dei som lever, og at vi kan bekrefte dei døde, sa talsperson for den israelske hæren, Daniel Hagari, under eit pressemøte.

I desember skaut og drap israelske soldatar tre israelske gissel på Gazastripa.

Gissela skal ifølge Reuters ha ropt om hjelp, men dei israelske soldatane skal ha tolka det som ei felle av Hamas. IDF kallar drapa for uhell.

Samtalar om våpenkvile

Under våpenkvila mellom Israel og Hamas i november i fjor blei 105 gissel frigitte av Hamas, mot 240 palestinske fangar frå israelske fengsel.

Det har vore fleire forhandlingar mellom Israel og Hamas, mekla av Egypt og Qatar, men ingen har ført fram til ei ny våpenkvile.

Qatar seier tysdag kveld at dei er «optimistiske» etter eit møte med Hamas, som skal ha gitt positiv respons på ein avtale om lauslating av israelske gissel mot ei våpenkvile i krigen.

Også USAs utanriksminister Antony Blinken, som er i Qatar, uttrykte optimisme tysdag.

Israel seier tysdag kveld at dei vil vurdere forslaget.

Vanskeleg å få inn naudhjelp

Ei humanitær våpenkvile kan gjere arbeidet med å få inn naudhjelp litt mindre krevjande.

Måndag morgon skal ei kolonne med lastebilar på veg inn til Gaza, ha blitt treft av artilleri frå israelske marinefartøy, ifølge FN. Ein lastebil skal ha fått materielle skadar, men ingen menneske skal ha blitt skada.

Dette har ikkje blitt bekrefta eller kommentert av IDF.

Naudhjelpa er «ei drope i havet»

På grunn av Israel og Egypts blokade av Gazastripa, er det berre tre vegar inn til landområdet. To av grenseovergangane blir kontrollerte av Israel, den siste av Egypt.

New York Times skriv at grenseovergangane har særs avgrensa opningstider, i tillegg til at lastebilane må gjennom lange inspeksjonar før dei får køyre inn.

Når dei først er inne, må dei køyre på krigsherja vegar og generelt opphalde seg i ei livsfarleg krigssone.

Israel og Egypt har latt noko naudhjelp passere inn til Gazastripa, men mengda blir kalla «ei drope i havet» av Verdas helseorganisasjon, som også åtvarar om at det no er stor risiko for hungersnød på Gazastripa.

I Nord-Gaza er tilgangen til mat så avgrensa at innbyggarar har fortalt at dei har begynt å ete dyrefôr.

Av dei 2,3 millionane som bur på Gazastripa, estimerer Flyktninghjelpen at 1,9 millionar skal vere internt fordrive.