Våpenhvile: – Nøkkelen ligger jo i USA

Da Israel og Hamas ble enige om stans i kamphandlingene på Gazastripen i slutten av november, ble flere gisler og fanger satt fri.

105 israelske gisler mot 240 palestinske fanger.

Trailere med krisehjelp, mat og medisinsk utstyr kunne lettere passere inn til Gaza og den krigsrammede befolkningen.

I syv dager ble krigen satt på en slags pause.

Kravene om en ny våpenhvile har blitt gjentatt daglig siden kampene ble gjenopptatt. Sivile på begge sider av konflikten ber om umiddelbar våpenhvile.

Det samme gjør paven, hjelpeorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, demonstrerende befolkning verden over og et stort flertall av FN-landene.

Men det er ingen ny våpenhvile i sikte. Hvorfor ikke?

NRK har spurt eksperter.

Historiker og Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal kaller krigen for dramatisk, og tror begge parter kan tjene på en våpenhvile.

Likevel tror hun at hverken Hamas eller Israel føler at de har nok å tjene på en våpenhvile akkurat nå:

– Forhandlerne må lykkes i skape noe som kan fungere som en slags seier for begge parter.

Heian-Engdal mener at Israel kan være mer tilbøyelige dersom de for eksempel ser at soldatene deres trenger en pause, eller at de på nytt får til en avtale der nok gisler utleveres av Hamas.

Det samme gjelder for Hamas, mener hun. Hamas må få ut et høyt nok antall fanger fra israelske fengsler, noe de kan fronte som en slags seier overfor palestinerne.

Israel fast bestemt på å ødelegge Hamas

Sigbjørn Halsne er oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved Forsvarets høgskole.

Han er til dels enig med Heian-Engdal i hva som må til for at Hamas og Israel skal bli enige om en våpenhvile.

– Hvis det er fremgang i forhandlingene rundt utveksling av gisler og fanger, kan det føre til våpenhvile, konstaterer Halsne og legger til:

– Men ifølge israelske myndigheter vil ikke dette skje for enhver pris.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er klar på at han ikke vil trekke sine soldater ut av Gaza før en «fullstendig seier». En fullstendig seier innebærer ifølge Netanyahu å knuse Hamas, returnere alle israelske gisler fra Gaza, og å sikre at Gaza ikke lenger vil utgjøre en trussel overfor Israel.

Denne planen virker Israel fast bestemt på å gjennomføre, mener Halsne.

– Israel har en målsetting om å ødelegge Hamas, og virker bestemt på å fullføre denne operasjonen.

Hamas har på sin side vært tydelige på at de kun vil løslate de gjenstående israelske gislene som en del av en permanent våpenhvile.

Våpenhvile er ingen selvfølge

Halsne vil ikke kalle situasjonen fastlåst, fordi det tross alt er opprettholdt en slags dialog mellom de to partene gjennom andre parter.

Egypt og Qatar bistår i meklingen mellom Israel og Hamas. I tillegg reiser en «kontaktgruppe» med arabiske utenriksministre verden rundt for å fremme en våpenhvile på Gazastripen.

Halsne påpeker at til tross for samtaler, er det ikke gitt at det vil bli noen ny våpenhvile.

– Det er ikke alle kriger som ender med våpenhvile. Noen ender med at den ene parten taper, og her virker Israel veldig bestemt. En situasjon der Hamas sitter igjen med makten på Gaza, er nok uakseptabel for Israel.

Halsnes er likevel skeptisk til måten Israel forsøker å oppnå dette målet på, ved bruk av brutal og intensiv militær makt.

– Det å bekjempe en bevegelse som Hamas med militær makt på denne måten kan sørge for rekruttering til samme bevegelse senere, sier han.

– Man må kombinere den militære maktbruken med politiske løsninger. Men er man for ensidig i svaret på konflikten, får man bare samme problem fem-ti år senere.

Denne utfordringen møter USA og Vesten igjen og igjen i konfrontasjonen med opprørsbevegelser.

– Vi så jo hvordan det gikk med den vestlige koalisjonen i Afghanistan, sier han.

Diplomatiet må fortsette

Men selv om diplomati ennå ikke har ført til forhandlinger, er det likevel helt nødvendig, mener Heian-Engdal.

– Uten forsøk på slike samtaler, skjer ingenting. Da er det ingen alternativ på bordet til krigsmaktene, sier Midtøsten-forskeren.

Hvis ikke en våpenhvile straks kommer på plass, frykter hun at krisen bare vil vokse seg større og større.

– Med sult og nød og muligens en storstilt fordrivelse av palestinerne på Gazastripen, sier hun.

USA er relevant

Israels nære allierte, USA, kan spille en større rolle, mener ekspertene.

– Nøkkelen ligger jo i USA. Det er bare de som kan sørge for et politisk press på Israel i retning av våpenhvile, sier oberstløytnant Halsne.

Når det gjelder Hamas, kan også sentrale arabiske aktører påvirke gruppens retning.

– Men både Hamas og Israel er autonome aktører og velger til syvende og sist handlinger selv, understreker Halsne.

Heian-Engdal tror derimot at den amerikanske presidenten har lite å vinne på å lette ytterligere press på Israel, og viser til at det er valgår i USA.

Landet har tidligere blokkert resolusjoner med krav om våpenhvile i FNs sikkerhetsråd.

Denne uken er USAs utenriksminister Antony Blinken nok en gang i Midtøsten. Han sier han vil arbeide for løslatelsen av israelske gisler, og en pause i kamphandlingene, slik at nødhjelp kan komme inn på Gazastripen.

Blinken vil også diskutere våpenhvile-forslag.

Forrige forslag avslått

Denne helgen var det knytt spenning til et våpenhvile-forslag meklet frem av Qatar og Egypt. Hamas representant reiste til Egypt for å forhandle, og Israels til Paris.

Forslaget fikk støtte av USA og Israel, mens Hamas har bedt om lenger betenkningstid.

Det er uvisst nøyaktig hva forslaget innebærer.