Gir ordre om å skyte sine egne

President Assad gir syriske soldater ordre om å skyte mot egne landsmenn, melder menneskerettsaktivister. Hundrevis skal være arrestert i væpnede angrep mot hus.

Tilhengere av Syrias president Bashar al-Assad

Syrias president Bashar al-Assad, som har sine tilhengere både i hjemlandet og som her i London, stoler på at hans lojale støttespillere i hæren skal klare å slå ned folkeopprøret mot regimet hans.

Foto: ANDREW WINNING / Reuters

Syriske sikkerhetsstyrker har arrestert hundrevis av mennesker i dør- til dør-aksjoner for å slå ned på folkeopprøret mot syriske myndigheter.

Styrkene skal, ifølge Sky News, konsentrere seg om å ta organisatorer og deltakere av demonstrasjonene i landet.

Fortsetter operasjoner

Lyden av tungt artilleri kunne mandag høres i en forstad vest for Syrias hovedstad Damaskus, ifølge menneskerettsaktivister. Syriske styrker fortsatte også sine operasjoner i byene Homs, Deraa og Banias. I Homs skal en tolv år gammel gutt ha blitt drept.

I Damaskus-forstaden Muadamiya hang det tykk, svart røyk over et område som militæret har sperret av. Både elektrisitet og telefoner skal være stengt av.

Bashar al-Assad (45) har de siste ukene satt inn hæren for å knuse folkeopprøret mot ham. Demonstrantene krever politiske friheter, slutt på korrupsjon og at den hardt pressede presidenten går av.

– Assads beslutning om å bruke hæren er tilnærmet den ytterste opptrappingen av maktbruk han kunne foreta. Dette er et klart signal om at han ikke er interessert i forsoning, sier en arabisk regjeringskilde som følger situasjonen.

Bestemt på å knuse opprøret

Arrestasjonene begynte etter at president Assaf sendte tanker inn i byen Homs for å knuse opprørerne som hadde samlet seg.

Aksjonen tyder på at regimet er fast bestemt på å knuse det sju uker lange opprøret med makt og trusler, skriver Sky News.

To modeller

Under folkeopprørene i Midtøsten og Nord-Afrika har militæret spilt en avgjørende, men svært forskjellig rolle i ulike land.

I Tunisia og Egypt var hærens manglende vilje til å skyte mot demonstrantene en viktig grunn til at de to landenes presidenter måtte gå av.

Men i Libya og Jemen har lederne satt inn militæret for å forsvare sin makt, påpeker den jordanske statsmannen Adnan Abu Oudeh, som sitter i styret til tankesmien International Crisis Group.

– Syria tilhører den siste gruppen, sier han.

Mektige alawitter

Syrias leder Bashar al-Assad tilhører alawittene, en sjiamuslimsk minoritetsgruppe i det sunnidominerte Syria.

Ifølge militæranalytikere er hæren i dag for det meste ledet av alawittiske offiserer og effektivt kontrollert av Bashars bror Maher al-Assad. Det ble stadig flere alawittiske offiserer i årene etter at Baath-partiet tok makten i landet i 1963, og de sikret seg gradvis kontrollen over de væpnede styrkene.

– De fleste i hæren er sunnimuslimer, men en alawittisk kaptein har større innflytelse enn en sunnimuslimsk general, sier et tidligere medlem av hærens personelldivisjon.

– Sunnimuslimer nekter

Situasjonen har blitt ytterligere tilspisset ved at Assad har brukt stridsvogner til å skyte mot byen Deraa. Soldatene hans har også stormet moskeer og skutt mot ubevæpnede sivile.

Det er kommet meldinger om at sunnimuslimske vernepliktige har nektet å skyte på landsmenn med samme religiøse tilhørighet som dem selv.
800 mennesker er hittil drept under opprøret de siste sju ukene, ifølge menneskerettsgruppen Sawasiah.

Administrerende direktør Wissam Tarif i menneskerettsgruppen Insan sier 2.843 personer er bekreftet pågrepet, men at det reelle tallet kan være så høyt som 8000.

– Vil ikke nytte

En opposisjonspolitiker sier Assad ikke vil makte å slå ned protestene mot ham, selv om de 500.000 medlemmene av landets forsvars- og sikkerhetsstyrker skulle adlyde ordre.

– Sjokket ved militæroperasjonen blir fordøyd. Vi har sett at så snart hæren trekkes ut eller trapper ned sitt nærvær i et område for å slå ned på befolkningen et annet sted, bryter det ut protester i det området styrkene har forlatt, sier han.

– Assad bruker israelsk taktikk, men vil ikke klare å okkupere hele Syria med sine lojalister, fastholder politikeren.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt