Ukraina: På knærne, men ikke slått

Skolen var nettopp pusset opp og hadde fått nye datamaskiner.

Men det var før det russiske angrepet 24. februar 2022.

– Nå kan du selv se hvordan «Den russiske verden» – Russkij Mir – ser ut, sier Vasyl Khoma.

Sammen med NRK kjører han nedover Sjevtsjenko-avenyen i millionbyen Kharkiv, nordøst i Ukraina.

– Det er ingen barn som kan få starte undervisningen sin her nå, fastslår den ukrainske majoren resignert.

Han må konstatere at Russland har lyktes i én ting gjennom sitt angrep på Ukraina:

Å sette et land som var i ferd med å komme på fote økonomisk, tilbake til start, 30 år etter at det igjen ble selvstendig.

«Regime av neonazister»

En kjøretur rundt i Kharkiv er nok til å forstå at det vil koste enorme summer og lang tid å bygge opp igjen det som Vladimir Putin og den russiske krigsmaskinen har ødelagt.

Det som skjedde her i Ukrainas nest største by, kan stå som et eksempel på Russlands angrep på Ukraina for et halvt år siden.

Russiske elitesoldater hadde fått beskjed om å gå inn i hjertet av den i hovedsak russisktalende byen for å rydde opp i et «regime av neonazister».

Det var slik Russlands president beskrev Ukraina i sin båndlagte tale før invasjonen, der han begrunnet hvorfor han hadde gitt ordre til det han kalte en «spesialoperasjon» mot Ukraina.

Tre dager skulle det ta å «sikre byen», ifølge russiske soldater som ble tatt til fange.

Putin oppfordret de ukrainske soldatene og offiserene til å legge ned våpnene og dra hjem.

Det gikk ikke helt som planlagt.

– Tok feil av veien

– De russiske soldatene tok feil av veien, og det gjorde det mulig for oss å omringe dem og til slutt eliminere dem, enten ved å drepe dem eller ta dem til fange, forteller major Vasyl Khoma.

Vi stopper foran skole nummer 134, en eldre bygning som altså var pusset opp og som blant annet tilbød spesialundervisning i tysk språk.

Nå er det bare et skjelett som står igjen.

De ukrainske soldatene i Kharkiv fulgte ikke Putins oppfordring om å dra hjem, men tok opp kampen.

I og rundt nettopp den gule skolebygningen ble det voldsom kamp, som endte med at de russiske elitestyrkene ble eliminert.

Nå, et halvt år etter det russiske angrepet, har de ukrainske styrkene presset russerne bort fra byen, og noen steder tilbake over grensen til Russland.

Dårlig planlegging?

Mange har lurt på hva som rørte seg i hodet til Vladimir Putin da han ga ordre om angrepet på Ukraina, og planla at det meste skulle være over i løpet av tre dager.

Hva slags etterretning bygde han dette på? At de ukrainske soldatene og offiserene raskt ville gi opp kampen?

Planen var kanskje god nok, på papiret. Gjennom et lynangrep med bruk av elitestyrker skulle Kharkiv og hovedstaden Kyiv okkuperes i løpet av de første dagene med krig.

Dermed ville president Volodymyr Zelenskyj og resten av den ukrainske ledelsen være eliminert og ute av stand til å lede motstandskampen.

Angrepet på Hostomel

Nøkkelen i offensiven mot Kyiv var at et angrep langs bakken fra nord skulle støttes av luftbårne styrker, fløyet inn med helikoptre og fly til Hostomel-flyplassen nordvest for hovedstaden.

Dette siste lyktes – nesten.

De russiske styrkene tok kontroll over den enorme flyplassen i krigens første timer. Men de ble samme dag presset tilbake av ukrainske styrker som skal ha fått et hint om angrepet fra amerikansk etterretning.

Dermed kunne ikke russiske styrker ta imot de planlagte transportflyene med forsterkning, som skulle gjøre det mulig å ta kontroll over Kyiv i løpet av de tre dagene som var planlagt.

Men det var ikke så mye om å gjøre. NRK så selv restene etter kampene på Peremohy-avenyen, ikke mange kilometerne fra sentrum av hovedstaden.

Og president Zelenskyj, som Putin ofte hadde omtalt i nedlatende ordelag, stod fram som en leder som ble på sin post.

«Han ble vår beste brand», som utenriksminister Dmytro Kuleba uttrykte det i et intervju der han forteller om de første dramatiske dagene av krigen.

Katastrofen i sør

Kharkiv og Kyiv stod imot det russiske angrepet. Like bra gikk det ikke i sør.

Det russiske angrepet fra Krim-halvøyen og nordover kunne skje uten at de ukrainske styrkene klarte å yte nevneverdig motstand, i alle fall ikke de første dagene.

Broer som skulle vært stengt ble stående, og byer som Melitopol og Kherson var under russisk kontroll i løpet av noen få dager.

Snart var også Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja fylke på russiske hender.

De neste månedene stod kampen om Mariupol lenger øst, som de russiske styrkene tok kontroll over i mai.

Russland hadde med dette sikret seg full kontroll over den ukrainske kyststripen mot Azov-havet, og landforbindelse til Krim, og i tillegg tatt flere tusen ukrainske soldater til fange.

Store tap, på begge sider

Men det har kostet for Russland.

Khrestsjatik-gaten i Kyiv er i forbindelse med nasjonaldagen 24. august fylt opp av ødelagte og erobrede russiske stridsvogner og kanoner.

Hvor mange russiske soldater og offiserer som har mistet livet, er det vanskelig å få oversikt over, men de kan trolig regnes i flere titalls tusen.

Den ukrainske forsvarssjefen sa 22. august at så langt har 9000 ukrainske soldater mistet livet i krigen.

– Vi har hatt store tap, men vi skal gå på igjen

Unicef offentliggjorde denne uken en rapport der det heter at 972 barn er drept eller skadet som et resultat av krigen.

Minst 5000 sivile er bekreftet drept, men dette tallet kan komme til å stige.

Økonomisk på knærne

Mange har latt seg imponere av den ukrainske motstandsviljen – og blitt overrasket over det tilsynelatende hodeløse og dårlig planlagte russiske angrepet.

Men etter et halvt år med krig er det Ukraina som økonomisk er på knærne. Eksporten av matvarer er halvert på grunn av krigen.

Russland på sin side tjener fortsatt gode penger på eksport av gass og olje, ikke minst fordi land som Kina og India ikke har gått med på sanksjonsregimet som er innført av USA og Vesten, inkludert Norge.

Og viktigst: Skole nummer 134 på Sjevtsjenko-avenyen i Kharkiv er bare en av flere tusen undervisningsinstitusjoner i Ukraina som ikke kan åpne dørene for forventningsfulle barn og ungdommer når skoleåret starter om en uke.

Så langt kan det se ut som om krigen i Ukraina bare har gitt tapere.

Og en politisk løsning er lenger unna enn noen gang tidligere.