Verden er blitt dobbelt så gnien

I dag ville det kostet mindre å avskaffe fattigdom enn det ville gjort for 30 år siden, likevel skjer det ikke. Gjerrigheten i verden vokser.

Matvaremarked, Jakarta, Indonesia, 2008

En selger sorterer ris ved et matvaremarked i Jakarta, Indonesia.

Foto: AP Photo/Irwin Fedriansyah

Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom er omtrent like høyt som før, til tross for at inntekten per innbygger i verden har vært jevnt stigende de siste 30 årene. FN's tusenårsmål om å redusere fattigdommen i verden, og Verdensbankens mål om det samme, ser ut til å ligge deprimerende langt unna.

Gnierindeksen - verdenskart

I det interaktive kartet kan du se hvor gjerrige I-land og U-land er.

Foto: Grafikk: Glen Imrie / NRK

Lever for 20 kroner om dagen

–Det store problemet er at det er så mange ekstremt fattige i verden. De lever for mindre enn 20 kroner om dagen, og det er så lite at vi knapt kan forestille oss hvordan det er å leve med så lite ressurser, sier økonomen Jo Thori Lind, nylig tilsatt ved NUPI.

«Gnier-indeksen» , utviklet av Jo Thori Lind og Karl Ove Moene, professor ved samfunnsøkonomisk institutt ved Universitet i Oslo, viser ikke bare gjerrigheten innenfor et land, men gir også en pekepinn på hvordan forskjellene mellom rike og fattige utvikler seg over tid.

Lar de ekstremt fattige i stikken

USA topper listen over gjerrige I-land, men i U-land og de såkalte mellominntektslandene, der forskjellene er enda større, må fattigdomsgrensen trekkes på et langt lavere nivå og landene må måles i en annen kategori.

Nicaragua og Brasil er i tillegg til de afrikanske landene Sør-Afrika og Namibia, blant u-landene som topper listen over gnienhet.

–Det er spesielt mellominntektslandene, som kommer dårlig ut av det når vi måler gjerrigheten, Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo.

Mange land har økonomiske forutsetninger for å avskaffe fattigdommen, men gjør lite for å fordele godene.

–Sentralbanker og store selskaper bør sjekke «gnier-indeksen»

Ola Honningdal Grytten, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, mener at «gnier-indeksen» er et mål ikke minst politikere bør ta i betraktning. Flere store aktører i økonomien har mulighet å foreta seg noe for å redusere fattigdommen.

–Store private selskaper, forvaltere som f. eks Folketrygdfondet og sentralbanker i ulike land, er blant dem som kan gjøre noe med gjerrigheten i verden, sier Ola Honningdal Grytten.

Niger, 22. februar, 2010.

En mann selger halm, i bakgrunnen bygningen til den Vest-Afrikanske sentralbanken. Niger er et av verdens aller fattigste land.

Foto: AP Photo/Rebecca Blackwell

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt