En historisk mulighet for demokratene

Når Joe Biden tas i ed 20. januar, har to nye senatorer fått plass i kongressbygningen bak ham:

• Jon Ossoff (33) blir den yngste senatoren siden Biden selv i 1972.
• Raphael Warnock blir den første svarte senatoren fra Georgia noensinne.

De to vil gi Demokratene et flertall de ikke har hatt siden Barack Obamas to første år som president i 2009 og 2010. Dermed kan de vedta mer økonomisk hjelp til ofrene for pandemien. De kan også skattlegge de rike hardere.

Kamala Harris avgjør

Den amerikanske kongressen har to kamre: Representantenes hus og Senatet, og demokratene får nå makta begge steder.

Demokrater og republikanere har 50 senatorer hver, men visepresident Kamala Harris er formelt Senatets leder og kan avgi stemme i saker der simpelt flertall er tilstrekkelig.

• Les også: Derfor er valget i Georgia så viktig

Utnevner dommere

Med 51 stemmer, kan Demokratene selv godkjenne Joe Bidens regjeringsmedlemmer og andre utnevnelser.

Republikanerne i senatet har de siste ukene varslet at de ville stemme mot flere av Bidens kandidater. Det får de ikke mulighet til nå.

Etter en regelendring i 2013, kan Demokratene også godkjenne høyesterettsdommere dersom det skulle bli aktuelt for Biden å utnevne noen. Tidligere krevde avstemningsreglene et flertall på 60 for slike utnevnelser.

Vedta krisepakker og skatteøkninger

Demokratene kan med 51 stemmer også bevilge penger og gjøre vedtak i saker som er direkte knyttet til statsbudsjettet.

De kan for eksempel vedta krisepakker for økonomien, sette i gang vei- og brobygging for å få folk i jobb og bevilge penger til utrulling av vaksiner og annen pandemibekjempelse.

Både Ossoff og Warnock støtter for eksempel en engangs kriseutbetaling til alle amerikanske skattebetalere på 2000 dollar. Dette sa republikanerne i nei til i krisepakken som ble vedtatt i romjula. Der fikk folk bare 600 dollar.

Vanskeligere med våpenlover

Det er imidlertid ikke alle lovforslag i den amerikanske kongressens overhus som kan vedtas med simpelt flertall.

Strengere våpenlover eller en omfattende innvandringsreform kan fortsatt bli stanset av republikanerne gjennom den såkalte filibustertaktikken.

Den bestemmer at en debatt i Senatet bare kan brytes med et flertall på 60. Gjennom historien finnes det flere eksempler på at ett av partiene har forsøkt å hindre vedtak ved å hale ut debatter på denne måten.

Mektige McConnell mister makt

De siste seks årene har den mektige republikaneren Mitch McConnell ledet Senatet.

Han har i stor grad kunne bestemme hvilke saker som kommer opp til avstemning. For eksempel nektet han å holde høringer og avstemning for høyesterettsdommerkandidaten Merrick Garland som Barack Obama nominerte i 2016.

Nå er det demokraten Chuck Schumer som overtar McConnells jobb.

Det betyr at han vil avgjøre hvilke saker Senatet skal behandle og hvem som skal lede ulike komiteer. Dette er viktig fordi det i stor grad avgjør hvilken politikk som blir vedtatt.

Schumer har i mange år samarbeidet tett med Nancy Pelosi som er leder i Representantenes hus. Sammen vil de to effektivt kunne koordinere den politiske agendaen med president Biden fordi Demokratene nå har flertallet i begge kamrene i Kongressen.

Siden Republikanerne også har 50 senatorer, kan Demokratene velge å gi dem innflytelse. Forholdet mellom de to partienes senatorer er imidlertid historisk dårlig etter blant annet godkjenningen av høyesterettsdommer Amy Coney Barrett like før valget i høst.

Kan venstresida få større gjennomslag?

Flere demokrater på venstresida i partiet tar til orde for at partiledelsen må gi dem mer gjennomslag etter seirene i Georgia. En av dem er kjente Alexandria Ocasio-Cortez som sitter i Representantens hus

Dette kommer det trolig til å bli intens debatt om i partiet.

Demokratene er dypt splittet i mange saker og blant senatorene er det politikere med svært ulike politiske ståsteder.

Bernie Sanders står langt fra partiets mektigste senator Chuck Schumer og partiets mest konservative senator Joe Manchin fra West-Virginia.

Demokratene vil kanskje være forsiktige med å få for langt mot venstre de neste to årene fordi de fort kan bli straffet for det ved neste valg.

Samtidig hjalp unge, frivillige demokraters på venstresida Jon Ossoff til seier i Georgia. Det vil de gjerne ha politisk betaling for.