I 2010 skapte han storm da han skrev at «Israel av i dag støter unge amerikanske jøder fra seg.»
– Om Israel ikke overlever som en demokratisk stat, så ønsker jeg å kunne si til barna mine at jeg gjorde det jeg kunne for å slå alarm, sier Beinart til den israelske avisen Haaretz.
«Israels neste krise skapes ikke nødvendigvis av palestinere eller iranere, men av unge amerikanske jøder. For en dramatisk endring er underveis i Israel og USA. I Israel setter den etablerte okkupasjonen Israels demokrati på prøve. I USA nekter store jødiske organisasjoner å stille spørsmål ved Israels demokratiske verdier, noe som driver mange unge sekulære jøder bort fra selve sionismen. I neste generasjon kan den liberale sionismen, altså drømmen om en jødisk stat som verdsetter demokratiet, rett og slett dø», skriver Beinart på hjemmesiden sin.
En talsmann
Beinart er en velkjent samfunnsdebattant i USA og redaktør for nettavisen The Daily Beast, som er en del av Newsweek. Han underviser i journalistikk og statsvitenskap ved The City University of New York.
Nå markerer han seg som talsmann for sekulære liberale jøder som er opprørt over Israels utvikling.
Hans stemme er fra samme miljø som J-street, en venstreorientert jødisk lobbygruppe, som er for en tostatsløsning.
J-street ønsker å utfordre den mektige høyreorienterte lobbygruppen AIPAC som er for bosettingene på okkupert land.
I sin siste bok «The Crisis of Zionism» tar Beinart opp hvor problematisk det er å se hvordan Israel utvikler seg til å bli mindre demokratisk, og ledet av politikere uten noen plan for å løse konflikten med palestinerne.
Israel ikke lenger tilfluktssted
For Peter Beinart og mange sekulære jøder som er genuint opptatt av menneskerettigheter, skurrer det når de ser hvordan Israel behandler palestinerne på Vestbredden og i Gaza, og hvordan de diskriminerer sin egen arabiske minoritet i Israel.
– Når unge jøder i USA ikke lenger ser Israel som et nødvendig tilfluktssted, ja så blir spørsmålet om Israels karakter avgjørende for om de identifiserer seg med sionismen i det hele tatt. Og nå ser vi en stor fremmedgjøring i forhold til Israel, til og med blant amerikanske jøder som er sin identitet svært bevisst, sa Beinart i et ordskifte arrangert av JTA, Jewish Telegraphic Agency nylig.
Beinart startet hele debatten med innlegget «The Failure of the American Jewish Establishment» i The New York Review of Books sommeren 2010.
Da beskrev han sin egen og andres problematiske forhold til Benjamin Netanyahus Israel.
– Hans (Netanyahu journ.anm.) arroganse og hans intellektuelle øyboermentalitet minner meg om det verste fra Bush-tiden, sa Beinart til Haaretz i vår.
Beinart kritiserer Netanyahu for det meste, også for å blande holocaustterminologi inn i konflikten med palestinerne og iranerne.
Mer enn 77 prosent av jødene i USA stemte for Barack Obama i 2008-valget.
– Obama, den jødiske presidenten
Beinart omtaler Obama som «The Jewish president», formet av verdiene til intellektuelle liberale jødiske venner, og han opprøres derfor over at Netanyahu har alliert seg med evangelisk kristne og satt en stopper for Obamas mulighet til å gjøre noe med konflikten.
Beinart mener også at Benjamin Netanyahu misliker Obama så sterkt fordi presidenten minner ham om jøder på venstresiden, dem statsministeren omtaler som «de som har glemt hva det vil si å være jøde.»
For Peter Beinart og mange andre sekulære jøder i USA, er og blir den evigvarende okkupasjonen, og den fortsatte byggingen av bosettinger, det store problemet:
– Det hjelper ikke å engasjere hundre PR-byråer om Israel ikke lenger er demokratisk, understreker Beinart, som er opprørt over at palestinere som har levd under okkupasjon i 45 år, ikke tilbys like rettigheter og statsborgerskap. I USA inkluderes alle, i Israel er det motsatt.
Han mener at de israelske bosettingene på okkupert land må boikottes.
I forhold til folketallet spiller jødene en svært fremtredende rolle i det amerikanske samfunnet. Og støtten fra den mektige jødiske lobbyen er avgjørende for Israels regjeringer.
AIPAC består av mer konservative jøder, men de fleste av dem aner ikke hva som foregår under okkupasjonen, mener Beinart.
– I AIPAC er ikke folk så ideologiske, men jødene her ønsker å gjøre noe bra og ha et bånd til Israel. Du er kanskje tannlege i Cleveland. Faren din solgte vin i Bronx. Bestefaren din var en gateselger i Riga, dine onkler og tanter ble massakrert i holocaust og ingen brydde seg. Og her sitter du (på AIPAC-møte) og alle politikere kommer for å fortelle deg hvor fantastisk du er. Det er en historie om overlevelse og makt, slik forklarer Beinart oppslutningen om AIPAC-lobbyen.
Barack Obama har flere ganger talt under AIPAC sine møter, som her i 2008.
Foto: Nicolas Kamm / Scanpix/AFPMen mange i AIPAC tilhører den eldre generasjonen som husker 1967-krigen og 1973-krigen.
Den yngre generasjonen husker derimot intifadaene og Gaza-krigen bedre.
Hva er sionisme?
Men: hva betyr det egentlig å være proisraelsk?
Er det å alltid være for den israelske regjeringens politikk?
Å støtte okkupasjonen og et Stor-Israel?
Eller er det å være for eksistensen av en jødisk stat?
Men med hvilke grenser?
En student spurte Beinart hvordan han definerer sionisme i dag.
For det finnes både religiøs sionisme, nasjonal sionisme og liberal sionisme.
– For meg er sionisme en jødisk stat på en del av det bibelske Israel, uten okkupasjon, og uten å undertrykke andre folk. Løsningen er at palestinerne får sin egen stat, sa Peter Beinart på WTJ-seminaret.
Ikke overraskende har Beinart fått mye pepper for boken «The Crisis of Sionism.»
Enkelte israelere anklager ham for ikke å forstå Israels psyke etter selvmords-intifadaen. Andre mener han ikke har rett til å kritisere når han selv ikke bor i landet.
– Men vi burde ta denne debatten åpent, for det murrer under overflaten, sier Beinart.
Andre kamper å kjempe
På Israels venstreside og blant mange intellektuelle amerikanske jøder får han støtte. Men som nobelprisvinneren i økonomi Paul Krugman skriver i New York Times i april i år:
– Jeg vil ikke tenke så mye på hvor Israel beveger seg. Det står klart for meg at dagens sneversynte politikk ført av den nåværende regjeringen er et gradvis, langsomt, nasjonalt selvmord. Det er ikke bra, hverken for jødene eller for verden. Men jeg har andre kamper å kjempe, enn å si noe som bringer en under intense angrep fra organiserte grupper som ser ethvert angrep på Israel som antisemittisme.
Og nettopp der stanser mye av debatten rundt dagens Israel.
