Ga Russland skylden for bombing i Mariupol: Nå er han dømt til åtte års fengsel

Før jobbet han i det statlige russiske Kanal 1. Han var regnet som en av president Vladimir Putins fortrolige.

Deretter fikk han sin egen kanal på YouTube, der han blant annet kritiserte Russlands krig i Ukraina.

Nå er den russiske journalisten Aleksandr Nevzorov dømt for å ha spredt såkalte falske nyheter.

Etterforskingen startet med en kommentar på sosiale medier.

Nevzorov skrev at russiske styrker bevisst bombet et sykehus for mødre og nyfødte barn i den ukrainske byen Mariupol, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Russiske myndigheter har benektet den godt dokumenterte påstanden, og dømt Nevzorov til åtte år i fengsel.

Han forlot Russland like etter at krigen startet og var ikke til stede i rettssalen. Nevzorovs ektefelle melder på Instagram at paret nå oppholder seg i Israel.

Putins nære medarbeider og leder for den private hæren Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin, sier de likevel vil gå etter den russiske journalistens inntekter.

– Kjære Aleksandr Glebovitsj, de ga Dem 8 år, men det er likegyldig for Dem, ettersom de ikke befinner Dem i Russland, skriver Prigozjin i et innlegg på Telegram.

– Men det der smertefullt å miste forretningen, skriver han videre, og lover å ta fra journalisten reklameselskapet Metronom.

Strammer til

Dommen ses på som nok en innskrenkning av ytringsrommet i Russland. I løpet av de siste to ukene har flere kritiske stemmer blitt straffet for å uttale seg.

En lov som trådte i kraft etter at Russland angrep Ukraina gjør det nemlig ulovlig å kritisere den russiske hæren.

I fjor ble lokalpolitikeren Ilja Jasjin dømt til 8,5 år i straffekoloni for å ha kalt drapene i den ukrainske byen Butsja for en massakre.

Det uavhengige nettstedet Meduza er begge blitt erklært en «uønsket organisasjon». Det betyr for eksempel at det er straffbart å samarbeide med dem og å dele lenker til nettsidene deres.

I tillegg har stiftelsen til nobelprisvinner Sakharov og søsterorganisasjonen til Den norske Helsingforskomité, Helsinki Group, blitt lagt ned av myndighetene.

Helsinki Group var den eldste menneskerettighetsorganisasjonen i Russland.

Inna Sangadzhieva i Den norske Helsingforskomité, selv fra Russland, sier til NRK dommen mot Nevzorov først og fremst er et signal til den russiske befolkningen.

– De vil få vanlige folk til å tenke: «Hvis selveste Nevzorov har fått åtte år i fengsel, hva skal de gjøre med meg?» Det er det som er formålet, tror jeg.

En «tyste-praksis»

Antallet personer i Russland som har blitt arrestert under mistanke om å være utenlandske agenter, har økt markant siden invasjonen av Ukraina.

240 utenlandske agenter har blitt registrert siden invasjonen startet. Fra 2012 til krigen brøt ut i fjor, var det samlede tallet under 100.

Man ser også at regimet straffer flere russere som kritiserer dem eller viser motstand mot krigen, sier Sangadzhieva.

– Det virker som en form for hevn over at Russland taper krigen i Ukraina, at represaliene øker mot de som eventuelt er imot dem internt.

– Det sprer frykt i den russiske befolkningen, slik at de ikke på noen måte skal tenke fritt. De skal marsjere i takt og følge den russiske statlige politikken.

Et resultat av at ytringsfriheten innskrenkes, er at samtaler om politikk og krigen stort sett skjer i hjemmet, og mellom folk som stoler på hverandre.

– Det har vært svært mange tilfeller siden krigen startet av en slags tyste-praksis. Man er oppfordret til å varsle myndighetene hvis folk kritiserer dem.

– Skolelærere, restaurantansatte og vanlige brukere av sosiale medier angir personer som har uttalt seg kritisk, og påtalemyndigheten er rask med å åpne rettssaker mot frittalende.

Ny form for demonstrasjon

Sangadzhieva sier det russiske regimet oppfører seg som et «psykopatisk monster», som behandler alt befolkningen gjør som galt.

– Det skaper ganske stor usikkerhet blant russere, og man ser også på de få meningsmålingene som man gjennomfører, at det er ganske høye depresjonstall blant russere. Man forstår ikke hva som skjer.

Den siste tiden har man likevel sett en ny form for protest flere steder i Russland, sier hun, som heller utøver en «myk makt» mot myndighetene.

For eksempel, etter bombingen av en boligblokk i Dnipro i Ukraina, begynte folk i Russland å legge ned blomster ved monumentene til flere ukrainske forfattere, både i storbyene og på landsbygda.

Dette har blitt gjort 57 steder i Russland, ifølge Sangadzhieva.

– Det er spontant og ikke koordinert, men det virker som at det skjer i mange byer. Politiet vet ikke hvordan de skal reagere.

– Jeg tenker at potensialet for protest finnes. Det foregår noe i det skjulte, men folk prøver å på forskjellige måter vise sin mening, og jeg tror det er det som forvirrer de totalitære myndighetene.

NRK i Butsja: – Ligger fremdeles døde i gatene