Frykter turistene forsvinner

Utenfor bilvinduet ligger lange, hvite sandstrender og små tavernaer der turister begjærlig tar for seg av den greske gjestfriheten.

Bølgene slår hissig inn mot land. Det røde flagget er heist for å advare mot farlige understrømmer.

Mange trosser frykten for naturkreftene og bader likevel. Gradestokken viser over 30 grader.

Inne i drosjen nærmer temperaturen seg kokepunktet til tross for at luftkjølingsanlegget går for fullt:

– Nå har de fått oss akkurat dit de ville. Billig arbeidskraft og landet er lagt ut for salg. Det er bare å begynne å kjøpe.

Drosjesjåføren snakker fort og høyrøstet og lar seg ikke avbryte av irriterende spørsmål.

– Tsipras burde gått hele veien, sier han om den tidligere greske statsministeren Alexis Tsipras, som trakk seg for to dager siden. Han som fikk det vanskelige valget mellom å si ja til tøffe krav fra kreditorene eller å risikere å lede Hellas ut av eurosonen:

– Vi var med ham. Vi sa nei i folkeavstemningen. Vi hadde vært med ham hele veien ut av euroen, sier han oppgitt.

Europas vugge

Det er august. Familien ferierer på den sagnomsuste øya Kreta, som ligger så strategisk til mellom tre kontinenter.

Vi vandrer i smug og gater der butikker tilbyr keramikk, sko og lærbelter, eller vesker merket Versace og Mulberry «made in China».

Vi spiser moussaka og souvlaki, drikker bordvin og sterk gresk kaffe og besøker borger eller tempelruiner som vitner om en svunnet storhetstid.

Det var her Europas sivilisasjon så dagens lys for fire og et halvt tusen år siden.

Kretere handlet gull og elfenben med egyptere, safran med grekere og tinn med spanjoler.

De utviklet et skriftspråk lenge før noen andre, og hadde stor politisk og økonomisk innflytelse i Middelhavsregionen. Inntil en naturkatastrofe la alt i grus, og grekerne invaderte øya.

Greske guder og dramatikk

Kretas har også en sentral plass i gresk mytologi.

Den største guden Zevs skal ha blitt født i en hule her. Han var gift med Hera, som skal ha vært både sjalu og hevngjerrig, spesielt mot Zevs mange elskerinner.

Ifølge sagnet forelsket han seg i vakker prinsesse kalt Europa.

Omskapt til en hvit okse lurte han prinsessen til å sette seg på sin rygg og la på svøm over havet til Kreta.

Der fødte hun tre sønner, som i følge legenden grunnla Europas første sivilisasjonen.

Prinsessen selv ga navnet til vår verdensdel, og en statue av henne med oksen står foran Europaparlamentet i Strasbourg.

Selvmord har skutt i været

Nå frykter kretere at inntektsgrunnlaget skal bli lagt i ruiner nok en gang. Ikke på grunn av jordskjelv, men fordi de må betale mer skatt.

- Vi har vært heldige, sier drosjesjåføren.

Gjennom krisen har Kreta blitt holdt flytende av turismen og olivenoljen.

Men også her har arbeidsledigheten skutt i været og folk mistet levebrødet.

Mange ser ingen løsning og velger å forlate livet på dramatisk vis.

Det skjedde senest i forrige uke i nabolandsbyen Episkopi, forteller sjåføren.

En 55 år gammel mann gikk i kirken om morgenen. Der ba han til høyere makter, før han gikk hjem og tok sitt eget liv.

Mannen var ikke blitt bønnhørt. Han hadde gått konkurs.

Stoltheten var såret, og tryggheten for ham og familien borte. Skammen ble for tung å bære.

– 23 000 mennesker har tatt livet av seg i Hellas fordi de har mistet alt. Hvorfor snakker de ikke om alle som tar selvmord grunnet krisen? spør sjåføren og slår ut med begge armene. Han griper rattet tidsnok til å komme seg gjennom en krapp sving.

Vil ikke øke prisene

Veien fremover blir alt annet enn enkel for grekerne, og øyfolket risikerer å betale den høyeste prisen.

Inntil i forrige måned hadde de lav moms på varer og tjenester.

Nå får de ikke lenger beholde spesialordningen.

Det som gjør kretere nervøse er at momsen øker mest der det svir mest, nemlig for restauranter og hoteller.

Momsen er nærmest doblet. I forrige måned var den på 13 prosent. Nå er den 23. I hvertfall på papiret.

Foreløpig har det ikke blitt dyrere å spise ute på Kreta, ifølge lokalbefolkningen. Heller ikke på restaurantene der de gir deg en kvittering som det står 23 prosent.

Noen mener det skyldes at restauranteierne ikke tør sette opp prisen fordi de frykter at turister skal velge andre og billigere reisemål, som Tyrkia.

Andre tror årsaken ligger et helt annet sted.

Som en restauranteier sa: – De sier at jeg skal doble momsen. Men doble av hva? Jeg har jo aldri betalt moms?

Skattejuks er nasjonalsport

Ukulturen blir ikke borte med et pennestrøk selv om nasjonalforsamlingen vedtar økonomiske reformer.

Det er ingen hemmelighet at greske myndigheter har store utfordringer når det gjelder å inndrive skatter og avgifter.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har rangert Hellas som et av landene som er dårligst til å få inn moms og folketrygdavgifter.

Skatteunndragelse har blitt beskrevet av greske politikere som en nasjonalsport, der opp mot 300 milliarder kroner forsvinner i det sorte hullet hvert år.

Den er så innarbeidet at ingen leer på øyelokket over å få to priser på en vare eller tjeneste.

Du får en pris dersom du betaler kontant og en annen og litt høyere pris dersom du vil ha det hvitt.

Rabatt på operasjoner

– Trenger du Bypass-operasjon her på Kreta får de 500 euro i avslag hvis du betaler kontant, sier Brian Turner på bred Yorkshiredialekt. Han og kona flyttet fra Leeds til Kreta for seks år siden. De solgte huset, satt pengene på bok og lever godt på rekordhøy kurs på pundet.

Ute i hagen holder de høner slik at de kan få ferske egg. De selger også egg og gir inntektene til en god sak.

I fjor ga de 300 euro til den lokale skolen:

– Men jeg vet jo ikke om lærerne tok seg en fuktig kveld ute på byen eller om det gikk til barna, sier han sarkastisk.

Kretere vil helst at du betaler svart, er hans erfaring.

Alt fra konsultasjoner hos legen til blodprøver og andre tester blir billigere for pasienten da. Han synes det har vært enkelt å tilpasse seg den greske kulturen.

Skattejakt og brudd på loven

Men nå har myndighetene fått kniven på strupen for å rydde opp.

Kreditorene krever politijakt på skattesnytere og mer effektiv inndrivelse av avgiftene. Og så skal det bli slutt på at øyene får skattelettelser.

Skjer ikke det får ikke Hellas de over 80 milliarder euroene de er lovet de neste tre årene.

Derfor gjelder det for de greske myndighetene å vise at de gjør en innsats for å få flere skattekroner inn.

Skatteinspektørene har gjennomført flere aksjoner siden avtalen ble undertegnet i juli.

I forrige uke var de på øya Rhodos og Santorini på uanmeldte besøk.

Og for et par uker siden rykket de ut til Kreta og til et av de mest besøkte arkeologiske utgravningsstedene i landet.

Turistene klagde. De fikk ikke kvittering når de kjøpte suvenirer ved tempelruinene i Knossos.

Inspektørene trengte ikke grave dypt for å finne brudd på skattereglene.

Innenfor dørene i suvenirbutikken sto kassaapparatet åpent. Dermed ble ikke salg av varer slått inn på kassa og registrert.

Stolthet og naturkatastrofer

I løpet av bare en dag ved det verdensberømte arkeologisk utgravingsstedet noterte inspektørene ikke mindre enn 534 brudd på skattereglene.

Kanskje burde de som styrer driften av kulturarven ha lært av sine forfedre.

Blant annet har arkeologene gravd frem flere tusen skrifttavler fra ruinene, som forteller at handelsmenn førte regnskap allerede for 4000 år siden.

Skattet til fattigdom

Kretere er et stolt folk som ikke vil underkaste seg overmakter. De er ikke ukjente med tung skattlegging heller.

Under Venezias 450 år lange herredømme på øya i middelalderen ble de ilagt så høye avgifter at de var dømt til et liv i fattigdom. Men kretere gjorde opprør. Igjen og igjen.

Herrefolket svarte med å brenne landsbyer, torturere, henrette og massakrere innbyggere.

Det ble ikke særlig bedre da de tyrkiske osmanerne tok kontroll over øya. Men kretere ga seg aldri, og fikk til slutt sin frihet for litt over 100 år siden. Få år etterpå gikk de i union med Hellas.

Stoler ikke på folk i Aten

Men folket på fastlandet har de ikke mye sansen for etter flere års økonomisk krise.

– De gidder ikke jobbe, mener drosjesjåføren og legger til at atenere ikke bryr seg om hvordan politikerne styrer landet bare de får noe igjen selv.

Denne uka fikk han også bekreftet sine verste antakelser. Et tysk selskap sikret seg driften av greske flyplasser i 40 år blant annet på Kreta.

Vel fremme betaler vi ham de 30 euroene han forlanger for turen, uten å få noen kvittering tilbake.