Frykter motorsykler skal fordrive både eslene og swahilikulturen

Muingeereza tripper langs strandpromenaden. Han traver lett fordi gjerdet utenfor Eslenes hvilehjem. Innerst i smuget banker han på døren med venstre hov. Ingen reaksjon. Han banker hardere.

En morgentrøtt mannsstemme roper: Pole, Muingeereza, pole, rolig «Engelskmann». Døren går opp. Fadhil Abbas klør seg i skjegget og myser mot morgensola. Muingeereza stryker mulen over eierens kjortel. Abbas klør eselet sitt under haka og finner fram boksen med maismel. Tid for frokost.

– Jeg elsker eselet mitt, og misliker hver eneste motorsykkel. De bråker, de forurenser, de ødelegger mitt levebrød og vår kultur, sier Fadhil Abbas.

Han er en av Lamus 500 eseleiere. 400 motorsykler har inntatt øya siden august i fjor. Nå jager de opp byens puls, som i århundrer har fulgt monsunen og tidevannets rytmer.

Kjennere av Afrikas østkyst sier at Lamu i dag er det Zanzibar var for mange år siden, et sted der tempoet er rolig, opplevelsene store og forstyrrelsene få.

Tusen og en natt

Lamu er den eldste og best bevarte byen der swahilikulturen har overlevd i århundrer, ifølge UNESCO.

Her har arabiske, persiske, indiske og europeiske kulturer blandet seg med afrikanske. På 1400-tallet la kineserne igjen både arvestoff og potteskår på øyene.

De kom hit med jern og silke, sukker og krydder, porselen og tepper. De dro hjem med elfenben, leopardskinn, skilpaddeskall, haifinner og slaver.

Handelsspråket kiswahili er resultatet av denne kultur-cocktailen og spredte seg som et lingua franca til store deler av Øst-Afrika.

Kulturen strakte seg nedover fra Mogadishu i Somalia til Sofala i Mosambik.

Trange smug, særegen arkitektur i korallstein og mangrovetømmer, snirklede utskårne dører, kryddersterk sjømat, dans, musikk og gamle tradisjoner har ført Lamu inn på listen over UNESCOs steder for verdens kulturarv.

Flere frykter at byens status vil forsvinne om motorsyklene får dominere. Autentisitet nevnes spesielt i UNESCOs hyllest til byen.

Lamu kan bli vanskelig å bevare, mener museumsvokter Haji Mohammed Ali.

– Mister vi Lamu, så mister vi et av de få stedene der swahilikulturen har utviklet seg uavbrutt i snart 1000 år. Det må ikke skje, sier Ali.

Han er sjefskurator ved Lamu museum og viser oss kinesiske potteskår, et bilde av malteserkorset som portugiserne kom med, arabiske smykker og indiske dører.

– Eslene er en del av det hele. Forsvinner de, mister stedet sin identitet, sier kuratoren.

Det er allerede et strengt lovverk for bruk av mororiserte kjøretøyer på øya, men lovene hådheves ikke.

En mann uten et esel, er et esel

Fadhil Abbas rusler ut av smuget og til plassen ved Eslenes hvilehjem. Innenfor gjerdet har en britisk organisasjon samlet gamle og syke slitere som trenger ro og behandling. Utenfor står friske esler med tomme saltasker, klare for oppdrag.

Eierne småprater om hva de spiste i natten som var, og hva de skal spise etter at sola har gått ned. Når det ikke er ramadan, er det tohjulingene de sakker mest om.

– Hva vi synes om motorsykkeltaxiene? De må bort!

Blant eseleiere har motorsyklister få venner. Et gammelt munnhell i byen sier at en mann ute et esel, er et esel.

Fadhil Abbas smekker med tunga. Muingeereza kommer. Et løft med forbeina og eselet lar hovene hvile hengivent på eierens skuldre. Sakte trår de dansen.

– Se så hvit Muingeereza er i pelsen. Det er derfor han heter «Engelskmann.» Jeg er som en far for denne gutten, eller som en mor. Jeg flasket ham opp da moren døde, sier Fadhil Abbas og takker for dansen.

The times they are a-changing'

Eslene har båret korallstein til byggeplasser her på Lamu siden Tor slo med hammeren og nordmenn dro til Myklagard.

Da vi besøkte øya for fire år siden, var det to motoriserte kjøretøyer her. En av dem fraktet stedets guvernør og hans gjester noen hundre meter mellom guvernørboligen og havna, den eneste strekningen der veien fremdeles er bred nok.

Før tok folk båten når de skulle til andre steder på øya. Alle landsbyene ligger ved kysten. Eslene tok seg av varetransporten og en del av persontrafikken.

Nå tar motorsykkel-taxiene også kunder fra båttaxiene. De blir stadig flere og dominerer allerede strandpromenaden. De har etablert seg på plassen foran borgen inne i byen, og ønsker seg videre inn blant smugene.

– Vi er fremtiden. Da min far vokste opp, fantes det bare seilbåter. Så kom motorbåtene, og seilbåteierne klaget. Nå kommer vi unge på motorsykler. Tidene forandrer seg, Det må vi også, sier Ali Faraj.

Han sitter med solbriller og oransje boblevest på sin nye Boxer 150 kubikk. En ung mor i svart og rosa nikab tar plass på en blankpolert Honda ved siden av. Jentungen i matchende farger plasseres mellom moren og sjåføren.

– Vi skal til Shella. Dit er det to kilometer. Motorsykkeltaxi er billigere, raskere og renere enn taxibåter. Å ri på esel er uaktuelt, sier den fornøyde passasjeren.

Esler og eksos

Det er morgen i Lamu. Håndkjerrer med vanntanker, frukt og slakt skyves mot markedet ved foten av sultanens borg. Fra vinduene strømmer Beyoncé og høytlesning fra koranen ut i trange smug. .

Åtte esler kommer stabbende. Saltaskene er fullastet med korallsteiner. Veien er smal mellom havnehus og Det indiske hav. En dhow glir forbi. Morgenbrisen fyller latinerseilet. Båten skal hente et nytt lass fra korallbruddet på naboøya. Slike båter har fraktet varer langs kysten av Det indiske hav i over 1000 år.

Morgensola skinner gyllent på Lamus slitte fasader. En gammel mann bruker kjeppen for å holde eslene sine samlet. Den lange kjortelen flagrer i vinden rundt den tynne kroppen.

Forsøket på å fange øyeblikket på minnebrikken lykkes sånn passe. Men tidsmaskinen Lamu leverer fremdeles det guidebøkene lover.

Bak eslene blinker det i stål, krom og i sjåførenes solbriller.

Tre motorsykkeltaxier vil forbi. De kjører slalåm mellom saltasker og tynne bein, tuter og hoier. Et esel snur seg brått bort fra støyen. Noen steiner faller av. Den gamle mannen hytter med neven og roper etter motorsyklistene på kiswahili. Språket er fremmed, men budskapet er klart.

Motorsyklene stanser ved motorverkstedet rett bortenfor. Fire mekanikere jobber på spreng med eikebrudd og dårlige bremser, polerer krom og skifter plugger.

– Det var jeg som innførte den første motorsykkelen, og det er jeg stolt av.

Jua Kali er en tynn mann med spisst skjegg. For flere år siden ble han syk og holdt på å omkomme på grunn av sen esel-transport til sykehuset. Det var da han bestemte seg for å importere motorsykler.

– Jeg gjorde Lamu en stor tjeneste. Folk som sier noe annet. er egoistiske. De tenker verken på syke, eller på alle de unge mennene som nå har fått seg arbeide som taxisjåfører. Hvorfor skal ikke folk i Lamu få ta del i fremskrittet?

Ved siden av verkstedet skjærer håndverkere ut en rosemønstret ramme til en ny dør. Kulturbærerne med klubbe og stemjern er ikke fornøyde med å ha fått motorsykkelverkstedet som nærmeste nabo. Men Husnein, sønnen til en av dem, sitter på steintrappen ved siden av og ser på blanke motorsykler med store øyne.

– En slik vil jeg også ha når jeg blir stor. Da blir jeg rik, sier Husnein på fem år.

Kull, kommers og kulturkrasj

Lamu står midt oppe i en smertefull modernisering. Kampen mellom eseldrivere, taxibåter og motorsykkelsjåfører er den minste utfordringen byen og øyene står overfor.

Noen lange fiskesprett lenger nord mot Somalia bygger kineserne det myndighetene i Nairobi håper skal bli Øst-Afrikas største havn. Utbyggerne betegner det selv som et megaprosjekt til fem milliarder dollar.

Enda lenger nord er planene klare for et gigantisk kullkraftverk til to milliarder dollar.

Det meste er kinesisk finansiert, prosjektert og ledet. Konsekvensene for øyriket og Lamu by, er ikke kjent. Kritikere mener at forurensing av sjø og luft vil ødelegge fisket og føre til luftveissykdommer. Og hva vi turistene si?

Øyriket var lenge en hemmelighet for de rike og berømte. Sex drugs og rock'n roll skal ha fulgt med på lasset da Mick Jagger, arabiske sjeiker og et knippe prinsesser fra Monaco fant veien hit.

Her fikk de både herje på og slappe av på endeløse strender i fred for paparazziene. Du fikk ikke tak i bedre champagne i Paris, sa en gammel italiensk smørsanger som vi traff på Lamu Airport.

– Vi kan ikke lukke øynene for at tidene forandrer seg, sier Dismas Polle Mwasabu.

Han er turistminister i Lamu fylke. Ministeren mener at det skal gå greit å begrense bruken av motorsykler til utkanten av byen.

– Vi har god dialog med utbyggerne og investorene. De har ingen interesser av å ødelegge vår viktige kulturarv, sier Mwasabu.

Esel i solnedgang

Dagen er over. Fadhil Abbas vasker Muingeereza i sjøen nedenfor Eslenes hvilehjem.

I dag har det vært flere turer. Dagens dont gir nok til mat på bordet til eseleierens kone og tre barn, men ikke til så mye mer.

En krone og femti øre per korallstein får Abbas for frakten. Motorsykkeleiere tjener mer. Om planene for kraftverket og giganthavnen realiseres, så kan den neste generasjonen på Lamu se fram til atskillig høyere lønninger som havnearbeidere, kranførere og som ansatte ved kraftverket.

- Vi trenger arbeidsplasser og vekst. Derfor bør vi ønske alle de store planene velkommen, sier turistminister Mwasabu.

Han er også handels- og industriminister og har selv kjøpt inn motorsykler.

Muingeereza og eseleieren Abbas går forbi hvilehjemmet, så lenge det varer.