– Jeg kan ikke huske et klimamøte i alle disse årene hvor forventningene har vært så lave som nå. Nå er målet simpelthen at selve forhandlingene ikke bryter sammen, sier Stoltenberg til NTB.
Men skulle forhandlingene unngå sammenbrudd, har Stoltenberg to klare håp for Durban-møtet. Det ene er å få på plass et grønt fond for finansiering av klimatiltak i fattige land. Det andre å samle et tilstrekkelig antall land om en videreføring av Kyoto-avtalen.
– For å få til dette må andre store utslippsnasjoner som USA, Kina, India og Brasil forplikte seg til en framdriftsplan med sikte på en avtale i 2015 som også omfatter dem. Også disse landene må forplikte seg til utslippsreduksjoner, sier han.
Ingen stormakter
De største politiske navnene glimrer med sitt fravær i Durban. Foreløpig har kun tolv stats- og regjeringssjefer meldt sin ankomst, og landene de representerer, kan ikke akkurat sies å være stormakter.
Foruten Norge og flere afrikanske land er det miniputtnasjoner som Samoa, Nauru og Monaco som preger listen.
Selv garvede klimaforhandlere er i ferd med å miste troen på framgang i Sør-Afrika.
– Det er fristende å si at det er håpløst, innrømmet EUs klimakommissær Connie Hedegaard nylig overfor NTB.
Når hun likevel nekter å gi opp håpet, så er det delvis fordi det er få gode alternativer til FN-forhandlingene. Det er vanskelig å se hvor klimaproblemet ellers skal kunne løses, mener Hedegaard.
Kyotos skjebnetime
Hun tror det kan bli «virkelig, virkelig tøft» når ministrene denne uken møtes i Durban, siden landene står svært langt fra hverandre.
Et av de viktigste stridsspørsmålene er hvorvidt utslippsforpliktelsene i Kyoto-avtalen skal videreføres når de utløper neste år.
– Vi vil gjerne bygge brua til framtida. Men da må også andre følge etter, sier Hedegaard, med klar adresse til USA, Kina og India.
Siden Kyoto-avtalen henger i en tynn tråd, kan verden være på vei inn i en periode uten internasjonale reguleringer av klimautslipp.
Målet om en ny klimaavtale er blitt skjøvet stadig lenger fram. Norge tror verden minst må vente til 2015, mens USA mener det er urealistisk å få til noe før 2020.
Hvordan den nye avtalen skal se ut, er også uklart. Miljøminister Erik Solheim (SV) tror det kan bli vanskelig å få alle landene til å godta forpliktelser i en folkerettslig bindende avtale.
– Det er uansett de politiske forpliktelsene som er sentrale. Eventuelle straffesystemer i en ny avtale vil ikke bli strenge nok til å tvinge store land hvis de bryter løftene sine, sier Solheim.
Kjepper i hjulene
En viktig politisk bremsekloss i forhandlingene er gjeldskrisen som har rammet mange rike land. Solheim peker i tillegg på Det republikanske partiet i USA, som stikker kjepper i hjulene for president Barack Obama.
Republikanerne er imidlertid ikke de eneste som forsøker å hindre tiltak mot klimaendringene. For to uker siden ble en mengde hackede e-poster fra klimaforskere lagt ut på internett, tilsynelatende i et forsøk på å svekke tilliten til arbeidet deres.
Det samme skjedde i 2009, rett før det mislykkede klimatoppmøtet i København. Forskerne er senere blitt frikjent av flere granskingskommisjoner for beskyldninger om forskningsjuks.