«I markedene blant klær, møbler og husholdsartikler kryr det av kunder. Duften fra vannpiper siver ut fra restaurantene langs sandstrendene. Yachtene vipper frem og tilbake.»
Slik beskrev Foreign Affairs den syriske byen Tartus for to år siden. I dag blir Tartus kalt «martyrenes by».
– Tartus blir kalt martyrenes hovedstad fordi det er den provinsen med flest antall døde i hæren og forsvaret. 4200 døde, 2000 sårede og 2000 savnede, sier byens borgermester Nizar Mussa til nyhetsbyrået AFP.
- Les også: Minst 43 drepne i bombeangrep nær grensa mellom Syria og Tyrkia
- Les: Syria holder presidentvalg midt under borgerkrigen
- Les: Assad pryder Damaskus' gater
- Les: Aleppo: – I dag er byen en skygge av seg selv
Frykt for alawittenes undergang
Ifølge Fabrice Balanche, en fransk geograf med Syria som sitt spesialfelt, er rundt 80 prosent av innbyggerne i Tartus alawitter, tilhørere av den religiøse grenen innen shia-Islam som også Assad-familien tilhører.
Ifølge Balanche er 90 prosent av alawittene ansatt i det statlige militæret.
– De verver seg fordi å forsvare regimet er å forsvare deres samfunn, sier Balanche.
Artikkelen fortsetter under bildet
PLAKATER PREGER BYBILDET: En syrisk mann passerer en vegg med portretter av soldater fra Tartus som har dødd under den syriske borgerkrigen. De beskrives som «martyrer».
Foto: JOSEPH EID / AfpHan er ikke alene om å hevde at byens innbyggere frykter et slags «nullsumsspill» i borgerkrigen.
Abdel Rahman, redaktøren for den britisk baserte menneskerettsorganisasjonen Syrian Observatory for Human Rights, kaller Tartus for «regimets menneskereservoar». Han mener at regimet spiller på trusselen mot alawittene som folk.
– Overbevist om at det står mellom Assad-regimet eller Alawittenes utryddelse kjemper soldatene fra Tartus til siste slutt, sier Rahman til AFP.
Selve havnebyen Tartus har forblitt noenlunde skjermet fra de brutale krigsherjingene som brakte Syria inn i borgerkrig i 2011. Men byens innbyggere har utgjort en stor andel av hæren og den pro-Assad militsen National Defence Force (NDF).
Pryder bybildet
Syrian Observatory sporer antall drepte i borgerkrigen. Organisasjonen hevder at rundt halvparten av de 60 000 regime-vennlige soldatene som har falt kommer fra Tartus.
Soldatene har dødd i kamp rundt omkring i Syria.
En vegg på den sentrale busstasjonen i Tartus er tapetsert med bilder av døde, flesteparten unge, utstyrt med Kalashnikov rifler, AK-47. Også bilder av president Bashar al-Assad og hans forgjenger og far, Hafez al-Assad, pryder veggen.
Artikkelen fortsetter under bildet
«MARTYRENE» OG ASSAD: Portretter av soldater fra Tartus som har dødd under den syriske borgerkrigen henger tett i tett med bilder av president Assad. Tartus har i stor grad blitt skånet for borgerkrigens herjinger, men innbyggerne utgjør en stor del av regimets milits.
Foto: JOSEPH EID / AfpMange av butikkene i byen har store plakater med overskriften «Til ære for den ukjente soldat». På «Martyrs Square» henger bannere med lister over dem som falt i kampen mot «terrorisme», Assad-regimets betegnelse av opprørernes kamp.
Ahmed Khaddur Abu Hadi begravde sin 40 år gamle bror, Hassan. Han kjempet for Assad-militsen og døde i Kasab nær grensen til Tyrkia.
– Soldatene fra Tartus kjemper i provinsene Latakia og Aleppo eller i Qalam. De reiser hvor som helst i landet og dør som martyrer i forsvar for vår nasjon, sier Hadi til AFP.
Ifølge byens borgermester melder innbyggerne seg til kamp av ideologiske og økonomiske grunner.
– Regionen er fattig. Det er lite dyrkbar jord, ingen fabrikker, og få jobber i servicesektoren. Mange velger derfor å bli med i militæret, sier Mussa.
Samtidig vektla han at innbyggerne slutter seg ikke til militæret fordi de ikke vet bedre.
– Vi må ikke glemme at dette er den eneste provinsen i Syria som ikke har analfabetisme, hevder borgermesteren.
- Les også: Avslørte krigsforbrytelser fra sofaen
