Francois Bayrou fikk 18,5 prosent av stemmene ved valget i 2007, men har falt på meningensmålingene i år etter at han tok på seg rollen med å si sannheten om de kommende budsjettkuttene.
Foto: PIERRE ANDRIEU / Afp– For første gang i historien har vi en valgkamp der ingen av de største kandidatene snakker om drømmer for fremtiden, sier journalisten Jérémy Paninier til NRK.no.
Se fersk meningsmåling nederst i saken.
Den økonomiske krisen som truer Frankrike har gjort at både president Nicolas Sarkozy og Sosialistpartiets François Hollande brukte fredagen til å advare om hvor galt det vil gå med økonomien om motstanderen vinner valget.
Sarkozy trakk frem retorikken fra tidligere i valgkampen, og sa at Frankrike ville ende som Spania om han ikke ble gjenvalgt.
Hollande på sin side la ansvaret for problemene i den franske økonomien på fem år med Sarkozy-styre.
Dystre advarsler fra pengefondet
De gjensidige beskyldningene kommer bare to dager etter at Det internasjonale pengefondet la frem tall for fransk økonomi som ikke tyder på noen bedring de neste årene.
Pengefondet, som er ledet av Sarkozys egen finansminister Christine Lagarde, tror arbeidsledigheten i løpet av de neste månedene vil krype over ti prosent.
Allerede i dag er over 2,9 millioner uten jobb i Frankrike, det høyeste tallet arbeidsledige siden oktober 1999.
IMF varslet også at veksten blir mindre og budsjettunderskuddet større enn det regjeringen til Sarkozys statsminister François Fillon har lagt opp til.
– Den økonomiske situasjonen i Frankrike tillater ingen store løfter, sier Jérémy Patinier til NRK.no.
Europas mest «sosialistiske» land
Det ingen, bortsett fra sentrumskandidaten François Bayrou, vil snakke om, er budsjettkuttene som ventes å komme etter valget.
Frankrike er i dag Europas mest «sosialistiske» land, i den forstand at det er det landet der staten bruker den høyeste andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Over halvparten av all produksjon i Frankrike, det være seg sykehus, skoler eller offentlig industri, skjer i statlig regi. Til sammenligning er andelen over ti prosentpoeng lavere i Norge.
Se tabell med oversikt over utvalgte land under.
Samtidig er Frankrike det landet som ifølge OECD bruker størst statlig andel av BNP på sosial- og helseformål..
Artikkelen fortsetter under tabellen.
Vil senke pensjonsalderen
Den pensjonerte postmannen Jean-Paul Cottura.
Foto: Kristian Elster / NRKEtt av de få budsjettkuttene som Nicolas Sarkozy har fått til var da han hevet den allmenne pensjonsalderen fra 60 til 62 år.
Det kuttet har sosialistenes kandidat varslet at han vil reversere, blant annet for å gjøre pensjonsordningene mer rettferdige.
Hollande viser til de mange statsansatte som kan gå av enda tidligere enn ved fylte 60/62 år.
– Jeg gikk av da jeg var 55 år. Jeg har jobbet i postvesenet i alle år, og der kan vi gå av når vi fyller 55, sier pensjonerte postmannen Jean-Paul Cottura til NRK.no.
59 år gamle Cottura bor i Toulon ved Middelhavet og har liten forståelse for at det skal være nødvendig å heve pensjonsalderen.
– Vi går til krig i Libya og Afghanistan. Det er mange andre steder å spare inn penger, sier Cottura, som vil stemme på venstrefrontens Jean-Luc Mélenchon søndag.
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kjent problemstilling fra Norge: Marc Vuillemot som er ordføreren i nabokommunen til Toulon, La Seyne-sur-Mer , flyttet i mars i år inn i telt foran kommunens fødeavdeling, for å protestere mot planer om å legge ned avdelingen og flytte tjenesten til Toulon. På skiltene står det: Jeg vil ikke føde i bilen min'.
Foto: ANNE-CHRISTINE POUJOULAT / AfpGrobunn for ekstremisme
Ved siste meningsmåling før valget (se under), lå både høyreekstreme Marine Le Pen og Venstrefrontens Jean-Luc Mélenchon an til å få 14 prosent av stemmene hver.
De to har brukt mye av valgkampen til nettopp å angripe de kuttene som faktisk er gjennomført under Nicolas Sarkozy, og til å advare om faren for ytterligere kutt.
– Venstrefronten ved Jean-Luc Melenchon lover at det ikke er nødvendig å kutte, men sier at de vil bruke mer penger i stedet. Det gir dem mye oppslutning, sier Jérémy Patinier til NRK.no.
Også Marine Le Pen har snakket om kuttene og da hun holdt sin siste store tale i valgkampen tirsdag, brukte hun mye tid på å love at med Front National ved makten ville det ikke komme kutt i helsevesenet.
Andre omgang av presidentvalget går av stabelen 6. mars, men deretter skal det arrangeres parlamentsvalg 10. og 17. juni.
Først når det valget er over, vil franskmenn få vite hvilke innsparinger de har i vente. At innsparingene kommer ser de ikke ut til å være i tvil om, i en fersk meningsmåling sier 86 prosent av de spurte at de tror de får dårligere råd i månedene fremover.
