Hopp til innhold

Full forvirring om Iraks politiske fremtid

Mens ISIL brutalt rykker frem i Nord-Irak, er det full forvirring i hovedstaden Bagdad om hvem som skal bli landets nye statsminister.

Nouri al-Maliki

Nouri al-Maliki er en svært omstridt statsminister, og gis deler av ansvaret for at Irak er så splittet mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer.

Foto: THAIER AL-SUDANI / Reuters

I formiddag kom meldingen om at Iraks grunnlovsdomstol mener at den omstridte statsministeren Nouri al-Maliki bør få oppdraget med å danne ny regjering.

Dette fordi Rettsstatsalliansen, som Maliki leder, er den største grupperingen i den irakiske nasjonalforsamlingen.

Men ifølge BBC sier en kilde at domstolen ikke entydig peker på Rettsstatsalliansen som størst.

Det har i flere måneder pågått en intens maktkamp om hvem som skal styre Irak fremover, og om det er Rettsstatsalliansen eller den politisk bredere sammensatte Nasjonalalliansen som er største gruppering i henhold til grunnlovens definisjoner.

Der heter det nemlig at presidenten skal be lederen for den største grupperingen om å danne regjering.

Begge alliansene er sjiamuslimske, og er dermed et tegn på den dype politiske splittelsen som nå er i Irak.

Nyheten om grunnlovsdomstolens kjennelse ble først ble referert på irakisk fjernsyn og deretter gjengitt av alle internasjonale nyhetsbyråer.

Det er fortsatt uvisst om hva som er korrekt.

Krangler mens ISIL ryker frem

En av stridens kjerner er nåværende statsminister Nouri al-Maliki.

Han blir nå gitt deler av ansvaret for den dype konflikten som de siste årene har hersket og fremdeles hersker mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer i Irak, og som er en av årsakene til den ekstreme gruppen ISILs fremgang.

Statsministeren anklages både for å ha en autoritær lederstil og ha som politisk prosjekt å sikre mest mulig makt til seg selv og den sjiamuslimske majoriteten, som til tross for sitt store flertall (utgjør rundt 60 prosent av befolkningen) var uten politisk innflytelse i flere tiår.

Da han ble valgt til statsminister første gang i 2006, var det av en allianse av sjiapartier, moderate sunnipolitikere og kurdere.

Siden har han kvittet seg med de fleste av sine sunnimuslimske samarbeidspartnere, og er nå også på kollisjonskurs med sine allierte, kurderne.

Selv landets øverste sjiamuslimske religiøse autoritet, ayatolla Ali al-Sistani, har indirekte bedt Maliki om å kaste kortene, det samme har Iran i tillegg til moderate irakiske sjiapolitikere.

Dette i et forsøk på å få forent landet og stå sammen mot ISIL, som siden nyttår har erobret større og større områder, og som drar nytte av den politiske splittelsen i landet.

(Bildet fortsetter under bildet.)

Kurdiske sikkerhetsstyrker

Kurdiske sikkerhetsstyrker avbildet 10. august i utkanten av Sinjar-fjellene der de holder vakt mens yezidier kommer seg vekk.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Fortsatt ingen ny regjering

30. april var det valg på ny nasjonalforsamling i Irak. Men over tre måneder etter, er det fortsatt ikke utnevnt noen ny regjering.

I juni avviste Maliki oppfordringen om å danne en nasjonal kriseregjering, hvor både sjiamuslimer, sunnimuslimer, kurdere og kristne, skulle være representert.

Han mente at Rettsstatsalliansen har rett til å danne regjering alene, fordi sjiakoalisjonen vant et klart flertall av plassene i nasjonalforsamlingen. Alliansen fikk tre ganger så mange plasser som det nest største partiet.

Først 24. juli maktet de folkevalgte å bli enige om en ny president. Det ble den kurdiske politiske veteranen Fouad Masoum, som etterfulgte en annen kurder, Jalal Talabani.

Siden den amerikanske direktestyringen av Irak opphørte, har det vært en politisk avtale om fordeling av makt mellom sjiamuslimene og kurderne.

Men i går varslet Maliki i en TV-tale at han ville klage Massoum inn for grunnlovsdomstolen fordi presidenten ikke har utnevnt ham, som leder av den største fraksjonen i nasjonalforsamlingen, til statsminister da nasjonalforsamlingen selv ikke maktet å bli enige om en ny regjering med Maliki som leder.

Maliki mener presidentens manglende inngripen er brudd på grunnloven og beskylder ham for politisk kalkulering og for å sette interessene til enkelte grupper over interessene til det irakiske folket.

Ifølge rapporter fra Bagdad i går ble sjiamuslimske militser, lojale til Maliki, plassert ut på strategiske steder i hovedstaden.

Maliki har de siste månedene ledet et såkalt forretningsministerium, som avtroppende regjeringer kalles.

Ny person på blokka

– Dette vil gjøre situasjonen veldig, veldig problematisk, sa en høytstående irakisk person om den angivelige kjennelsen til grunnlovsdomstolen til nyhetsbyrået Reuters.

På grunn av de etniske stridighetene i landet ber vedkommende om ikke å bli navngitt.

Samtidig kommer det motstridende meldinger fra Bagdad.

– Fristen for å nominere en statsministerkandidat er forlenget til klokken 15 mandag, noe som gir mer tid til å legge fram navnet, skrev talsmann Haider al-Abadi i Dawa-partiet på Twitter.

Dawa-partiet, som er Malikis parti, inngår i Rettsstatsalliansen.

Abadi har vært lansert som en mulig statsminister i stedet for Maliki og Twitter-meldingen åpnet for spekulasjoner om et bytte av statsminister.

Men en representant for Rettsstatsalliansen var raskt ute og mente at presidenten måtte be Maliki, som deres statsministerkandidat, danne en ny regjering.

– Ellers risikerer presidenten å bryte grunnloven, uttalte Mahmoud al-Hassan.

Selv fikk Maliki 720.000 personlige stemmer ved valget i april, langt flere enn hva andre kandidater fikk. Deler av det sjiamuslimske miljøet ser han som garantisten for makt og innflytelse, etter at de var marginalisert i mange år.

Nasjonalalliansen på sin side har nominert visepresidenten i nasjonalforsamlingen, Haidar al-Abadi, til sin statsministerkandidat. Også han kommer fra Dawa-partiet, men altså en annen sjia-allianse.

Krisemøte i EU

EU-landenes ambassadører skal på tirsdag ha et krisemøte om Irak.

Frankrike og Italia har tatt til orde for å gi våpen og utstyr til de kurdiske sikkerhetsstyrkene, slik at de står bedre rustet til å forsvare seg mot ISIL. Også Storbritannia støtter hjelp til de kurdiske styrkene.

Tyskland på sin side er uenige i dette.

Ifølge nyhetsbyrået Ap har USA levert sin første våpenforsyning til peshmerga-styrkene. Inntil nå har USA insistert på kun å selge våpen til sentralregjeringen i Bagdad, men dette prinsippet er nå forlatt på grunn av den akutte situasjonen i landet.

ISIL-opprørere klarte mandag morgen å ta kontrollen over Jalawla, som ligger 115 kilometer nordøst for Bagdad. De kurdiske soldatene har i flere uker stått imot angrep mot byen. Også to landsbyer i nærheten av Jalawla er nå på ISILs hender.

Samtidig tok kurdiske soldater tilbake to byer fra ISIL.

SISTE NYTT

Siste nytt