Forsøkskanin for koronavaksine: – Hadde ikke vært testet på dyr da jeg fikk den

– Jeg var ikke nødvendigvis redd, forteller Browning til NRK Urix.

Amerikaneren snakket nøye gjennom risikoen med sin forlovede før han lot seg vaksinere med den første koronavaksinen.

– Selv om den aldri hadde vært gjennom verken dyre- eller menneskeforsøk, følte jeg risikoen var minimal. Men den er jo alltid til stede.

Andremann i vaksinekøen

– Prøv å slappe av i skulderen, sier farmasøyten ved Kaiser Permanente sykehuset i Seattle.

Mens han stikker nålen i armen på Browning, høres lyden av Associated Press' kamera i bakgrunnen. Det var en liten sensasjon da de første vaksinene ble satt i midten av mars. Bildene av de første tre prøvekaninene gikk verden rundt.

Browning og de 45 andre som deltar i den kliniske utprøvingen, risikerte aldri å bli syke med covid-19.

Vaksinen inneholder ikke koronavirus. Den er en såkalt RNA-vaksine, som får kroppen til å kjenne igjen piggene på overflaten av koronaviruset.

Vaksinen får cellene i kroppen til å produsere slike pigger.

– Konseptet er at disse piggene ser helt like ut som de som er på overflaten av viruset. Kroppen min vil se disse piggene, merke dem som inntrengere og angripe dem, sier Browning på videooverføring fra USA.

Positive resultater

Det har gått to måneder siden det amerikanske bioteknologiselskapet Moderna satte i gang utprøvingen. Resultatene ser allerede lovende ut.

I en pressemelding 18. mai skriver selskapet at det er funnet antistoffer mot covid-19 i blodet til flere av deltakerne.

Kanskje betyr dette at man er ett steg nærmere en vaksine mot viruset som i skrivende stund har smittet nesten fem millioner mennesker og tatt livet av over 300.000.

Ifølge WHO er det 118 vaksinekandidater under utvikling.

Norskstøttet vaksineprosjekt

– Det går raskt. Vi er vitne til en utrolig global dugnad her, sier Frederik Kristensen, nestleder i Cepi.

Cepi er en koalisjon som ledes fra Norge og støttes økonomisk av flere store land og stiftelser. Organisasjonen skal ifølge nettsidene «stimulere til og framskynde utvikling av vaksiner mot nye smittsomme sykdommer og sikre tilgang til disse vaksinene for folk under utbrudd».

Modernas vaksineprosjekt er ett av 9 vaksineprosjekter som Cepi har investert i. Viseadministrerende direktør Kristensen sier til NRK at selv om utviklingen går i rekordtempo, vil det ta tid før vi har en ferdig vaksine som kan distribueres til hele verden.

– Det er nok ikke før godt ut i neste år, på det beste, sier han.

Han er likevel overbevist om at det vil komme en vaksine, og at den vil være trygg når den kommer:

– Måten vi øker tempo på, er å gjøre ting parallelt som tidligere ville ha vært gjort etter hverandre. Vi har allerede stor produksjonskapasitet under utvikling, før vi vet om vaksinen kommer til å virke.

Risikoen er først og fremst knyttet til det økonomiske, fordi man risikerer at investeringene kan være bortkastet.

–Men selve utviklingsløpet og testingen, der vil jo nasjonale og internasjonale myndigheter regulere og kontrollere dette på samme måte som alle andre vaksiner, sier han.

Gjør det for døtrene

Neal Browning følges opp i studien. Han har levert blod og fått vaksine nummer to. Neste kontroll er i juli. På spørsmål om hvordan han føler seg kommer svaret kontant:

– Helt ærlig, det er bemerkelsesverdig: jeg føler meg helt vanlig!

Bortsett fra en litt sår arm etter sprøytestikket, har han ikke merket noe annet enn stolthet over å være med i prosjektet. Han håper det sender positive signaler til døtrene.

– Som unger flest, liker de lite å ta vaksiner, selv om de må det hvert år. Jeg håper at jeg på kort sikt kan være et godt forbilde for dem, og vise at også faren deres må gjennom dette. På lengre sikt håper jeg at de kan sitte i historietimen og lære om pandemier, og huske at faren deres deltok i et forsøk på å hjelpe verden.