Forskere uenige om norsk våpenleveranse gjør oss til «medkrigere»

Mens krigen herjer i Ukraina, velger flere land å støtte ukrainerne i kampen mot Russland.

Regjeringen har bestemt å donere inntil 2000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina. Det er ikke kommersiell eksport. Statsminister Jonas Gahr Støre la vekt på at Norge legger seg på samme linje som nære allierte og de andre nordiske landene.

Cecilie Hellestveit, forsker ved Folkerettsinstituttet ved UiO, mener den norske våpenleveransen gjør oss til medkrigere.

Hun viser blant annet til Haagkonvensjonen fra 1907 om nøytralitet. Nøytralitet i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater.

– Kriteriene for å ikke anses som en som er medkriger, er at man ikke bidrar militært til en av partene. Hvis man leverer våpen av en viss offensiv kvalitet, som vi gjør nå, så betyr det at vi blir medkrigere under disse reglene om nøytralitet. Da kan Russland, under gitte forhold, angripe mål i Norge, sier Hellestveit til NRK-programmet Politisk Kvarter.

• Hør sendinga:

– Norge i en mer utsatt situasjon

Forskeren er klar på at et russisk angrep ikke vil være et brudd på folkeretten – altså reglene mellom stater – når Norge nå donerer våpen:

– Når disse reglene gjelder, vil det ikke være rettsstridig av Russland å angripe et mål som da er linket til den leveransen av militære kapasiteter til Ukraina. Det er ikke et brudd på FN-pakten da, sier Hellestveit.

Hun mener at Norge også er utsatt selv om landet er medlem av Nato – som betyr at et angrep mot et medlem er et angrep mot alle:

– Det er selvfølgelig ikke snakk om at et stort angrep mot Norge ikke vil rammes av Nato-pakten. Spørsmålet er de mindre operasjonene som eventuelt vil krenke norsk suverenitet. Der er Norge nå i en mer utsatt situasjon etter at vi leverer våpen til Ukraina fordi vi har felles grense til Russland og fordi vi ikke er et EU-medlem, utdyper Hellestveit.

– Nøytralitetsbrudd

Knut Einar Skodvin er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han svarte Hellestveit med budskapet om at Norge ikke er blitt en part i en væpnet konflikt.

Han mener det er en omfattende praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som man er en del av konflikten:

– Jeg tror det er viktig å fremheve at folkeretten skiller mellom stridende og nøytrale stater. Og det vi kan beskyldes for nå, er et nøytralitetsbrudd. Men det har man en lang tradisjon for at det ikke utløser militære angrep, sier Skodvin til NRK.

Høy terskel for å være en kriger

Han bruker amerikanernes forsyning av utstyr til Europa før de gikk inn i andre verdenskrig som eksempel. Amerikanerne leverte våpen, krigsskip, kampfly, olje og mat til ulike land.

– Så etter din definisjon så blir ikke Norge en medkriger – som Hellestveit sier?

– Nei. Dette å være en kriger, og å være en part i konflikten, har en veldig høy terskel. Det kan være mulig med en veldig omfattende utstyrsoverlevering, men det amerikanske leand-lease programmet under andre verdenskrig var ikke tilstrekkelig til å gi amerikanerne partsstatus, understreker Skodvin.

Samtidig mener Skodvin at Putin kan bruke norske våpenleveranser til Ukraina som et påskudd for aggresjon mot Norge.

– Han har allerede laget seg rom i retorikken sin for å si at Norge, som del av et aggressivt Nato, truer Russland.

Så om internasjonale regler definerer Norge som part i krigen, eller ikke, har ingen betydning for Putin, mener Skodvin.

Høyre, KrF, Venstre, Frp og MDG støtter regjeringen i å sende våpen til Ukraina. SV sier de trenger mer tid på å vurdere om de vil støtte regjeringen. Rødt sier nei.

• LES OGSÅ: Hva er risikoen for at Russland bruker atomvåpen?