Forsker: – Det betyr at Ukraina ikke skal bli med i Nato

I et intervju med russiske journalister om en mulig fredsavtale, snakket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om muligheten for at Ukraina kan bli nøytral.

– Garantier for sikkerhet, nøytralitet og vår status som land uten atomvåpen. Vi er klare til å akseptere dette, det er det viktigste poenget.

Intervjuet skjer rett før Ukraina og Russland møtes i Tyrkia i forhandlinger denne uken.

– Det betyr at Ukraina ikke skal bli med i Nato, eller noen annen forsvarsallianse, sier Camilla Cooper, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Hun viser til Sveits som er et land som har vært nøytrale. De har opp til nå vært tydelige på at de ikke ønsker å være en part i noen konflikt.

Nøytralitet betyr og at Ukraina ikke kan ha utenlandske styrker stående i landet, slik som Norge har i Litauen.

– Det er både det med det formelle medlemskapet, men også hvordan Ukraina forholder seg til Nato-land i fremtiden, sier Cooper.

Liten tillit mellom partene

Dette vil møte et av kravene til den russiske presidenten Vladimir Putin; at Ukraina gir opp målet om å bli et Nato-medlem.

Går vi tilbake til sitatet til president Zelenskyj, er det ikke så enkelt som det. Presidenten har gjort det klart at Ukraina ikke vil godta nøytralitet uten sikkerhetsgarantier fra tredjeland

– Det er ikke noen tillit mellom Russland og Ukraina, sier Marianne Riddervold forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Høgskolen i Innlandet.

I 1994 forpliktet Russland, Storbritannia og USA seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser. Vilkåret var at Ukraina kvittet seg med sine atomvåpen.

– Vi vet jo at vi ikke kan stole på det Russland sier. Når man ikke har tillit, er det også veldig vanskelig å forhandle, fordi det er basert på en viss tillit. Man må ha tro på at den andre parten faktisk vil følge det man blir enige om.

Siden man ikke har tillit, leter man etter måter å kompensere for dette.

Det ukrainske forslaget er at andre land skal komme inn og garantere Ukrainas sikkerhet i bytte mot at Ukraina godtar å være nøytrale og dermed ikke bli medlem av Nato.

– Forslaget om nøytralitet i bytte mot sikkerhetsgarantier er basert på en ide om at dersom Russland angriper Ukraina vil tredjeland, hvor Canada, Tyrkia og Israel har blitt nevnt, komme Ukraina militært til unnsetning i løpet av kort tid, forteller Riddervold.

Bryter med grunnloven

Nøytralitet er heller ikke noe Ukraina bare kan love. I 2019 signerte daværende president Petro Porosjenko en endring i grunnloven som forplikter Ukraina til å bli medlem av Nato og EU.

Nøytralitet vil bryte med denne forpliktelsen. Garantiene om sikkerhet må bli fulgt av en folkeavstemning i landet.

– Hvorfor? Fordi vi har en lov om folkeavstemninger. Sikkerhetsgarantier forutsetter endringer i grunnloven, sa Zelenskyj til de russiske journalistene da de påpekte dette.

For mens Russland innfører strenge regler for sensur, og arresterer russere som protesterer mot krigen, går Ukraina i motsatt retning. Ukrainernes stemme skal bli hørt. Avgjørelsen om nøytralitet vil ligge hos dem.

Lang vei til fred

Selv om partene snakker sammen, og Ukraina sier seg villig til å bli nøytrale på visse vilkår, tror Riddervold at veien til fred er lang.

– Det er ganske mange skritt å ta før en eventuell avtale om fred. Til nå har de bare møttes på et lavere nivå.

Begge må være villige til å gi noe for å finne kompromisser. Ifølge Riddervold, er ikke partene der enda.

Hun mener vi må ta det som kommer ut av samtalene med en klype salt.

– Pentagon sier for eksempel at de mistenker at Kreml bruker samtalene for å få tid til å flytte troppene sine.