De femten medlemslandene møttes i et krisemøte, men klarte ikke å bli enige om å fordømme den brutale undertrykkelsen i Burma.
I stedet uttrykte medlemmene en "sterk støtte" for et FN-besøk så "snart som mulig".
De uttrykte også "bekymring" for juntaens vold mot demonstrantene og ba om at myndighetene skulle "legge bånd på seg".
«Et innenrikspolitisk problem»
Utenriksministre fra Den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen, Association of South-East Asian Nations (ASEAN), skal møtes i dag før de senere også skal møte USAs utenriksminister Condoleezza Rice.
ASEAN-landene, som består av Brunei, Kambodsja, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam i tillegg til Burma, har inntatt en avventende holdning til situasjonen i Burma i tård med praksisen og tradisjonen med en ikke-innblandende holdning overfor andre lands innenrikspolitiske forhold.
Vestlige diplomater håper kanskje forgjeves at ASEAN vil bruke sin politiske innflytelse og overtale Burma til å motta FN-besøk, samt sette fri politiske fanger som blant annet fredsprisvinner Aung San Suu Kyui.
Trenger kinesisk fordømmelse
Sikkerhetsrådet i FN er kraftløse så lenge både Russland og, i denne sammenhengen, nøkkellandet Kina, motsetter seg en fordømmelse.
Utenriksdepartementet i Moskva mener som ASEAN-landene at den burmesiske håndteringen av demonstrasjonene i Rangoon er en innenrikspolitisk sak.
Men skal fordømmelse og sanksjoner mot Burma være effektive, må fremfor alt Kina - Burmas kanskje største økonomiske partner - markere motstand mot regimet, eller regimets behandling av innbyggerne.
- Ingen internasjonal trussel
I januar i år la Kina og Russland ned veto i Sikkerhetsrådet mot en resolusjon som oppfordret Burmas myndigheter om å sette fri alle politiske fanger og å få en slutt på det burmesiske militærets seksuelle vold.
Ifølge de to landenes argumentasjon utgjorde ikke "Burma-saken" en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og skulle heller bli behandlet i FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) i Geneve.
