NRK Meny
Normal

Fordobling av ADHD-medisinering i Sverige og Norge

På fem år er mengden ADHD-medisin som er skrevet ut både i Sverige og Norge fordoblet. Dette er ikke en illevarslende utvikling, ifølge norsk rådgiver.

Ritalin-tabletter

I fjor fikk 52.000 svensker utskrevet ADHD-medisin. I Norge ble det i 2010 skrevet ut èn eller flere resepter med ADHD-medisin til 29.433 personer.

Foto: Creative Commons (Flickr) - Steve Roman

I 2010 ble det solgt 11,4 millioner døgndoser ADHD-medisin i Norge. Det er en økning på 10 prosent fra året før, skriver VG.

Forbruket av de sentralstimulerende medikamentene har på seks år blitt doblet også i Norge, skriver Dagsavisen.

Tallene er utarbeidet av Apotekforeningen og viser at salget i fjor beløp seg til 172 millioner kroner. Over 30.000 personer i Norge bruker nå ADHD-medisin. Det er 3.000 flere enn for ett år siden.

Ikke bekymret over utviklingen

Rådgiver ved Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (nk), Knut Bronder, sier at forklaringen bak økninga av medisinbruken er et resultat av flere faktorer.

1. mai 2005 kom «Veilederen» fra Helsedirektoratet ut. En veiledning som sier hvordan man bør gå fram for å sette trygge diagnoser.

– Den gjorde det klart hvordan man kan utrede mennesker uten det tungrodde apparatet som var frem til da, nå slipper man å gå via BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), sier Bronder.

Det har også vært en opptrapping i psykiatrien siden 2005. Ifølge rådgiveren har det vært en fordobling i kapasiteten, noe som igjen fører til at flere får diagnoser.

Vil ha nasjonale retningslinjer

De svenske myndighetene vil nå ha felles nasjonale retningslinjer for utskrivningen av ADHD-medisiner.

Bare i fjor fikk 52.000 svensker slike preparater.

Legenes praksis på dette området varierer sterkt fra område til område i Sverige, meldte rikskringkastingen SRs program Ekot mandag.

I Blekinge i Sør-Sverige fikk tre av 1.000 gutter under ti års alder ADHD-medisin i 2010.

Men på Gotland var tallet 19 av 1.000, selv om ingenting tyder på at ADHD er vanligere på øya i Østersjøen.

Inneholder amfetamin

På Gotland og i en del andre regioner brukes medisiner ofte uten at barna først har fått legemiddelfri behandling, slik myndighetene anbefaler.

De fleste ADHD-medisiner inneholder lave doser amfetamin, noe som kan føre til at barn vokser langsommere.

Lærer på Gotland, Annika Ringström, forteller at symptomene til ADHD iblant ligner på sosailt stress og uro. Hun tror en del av barna som diagnostiseres med ADHD heller burde få mer pedagogisk støtte.

– Jeg tror vi vil ha kjappe løsninger på problem som kanskje tar lengre tid og krever mer engasjement fra oss voksne, sier Ringström til SR.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ADHD-medisin Ritalin

Ritalin er en av de mest vanlige ADHD-medisinene i Norge. Det inneholder blant annet det amfetaminliknende stoffet metylfenidat, som er oppført på den norske narkotikalisten.

Foto: Øystein Ellingsen / NRK

– Færre barn blir medisinert

Det har vært liten vekst av medisinering i den yngre aldersgruppen. Man er blitt mer forsiktig med å behandle barn under syv år med slike medikamenter, ifølge rådgiver Bronder.

Økningen har vært størst i ungdomsgruppen og i tidlig voksen alder.

– Med tanke på konsentrasjonsvansker er det viktig å få den hjelpen man trenger i ungdomstiden. Det er viktig for og blant annet klare å fullføre en utdanning, sier Bronder.

Han er ikke enig med den svenske læreren fra Gotland i at ADHD-diagnosene blir satt for fort.

– Er det noe foreldre opplever så er det at en slik diagnose-utredning i Norge tar lang tid. Det er heller ikke slik at alle som har diagnosen får medisiner.

– Vi har begynt å akseptere

Psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, Willy Tore Mørch, sa tidligere i år til NRK at han synes man er i overkant ivrig med å medisinere i Norge.

– Barn får diagnosen litt for raskt, blant annet fordi barnepsykiatrien har mer fokus på en medisinsk løsning enn andre enheter som jobber med barn, sa Willy Tore Mørch.

– Dessuten ønsker foreldrene gjerne en slik diagnose, fordi det inkluderer en forståelse om en nevrokjemisk feil hos barnet. Det fritar foreldrene litt fra ansvaret, for det er barnet det er noe galt med, ikke dem, sier han.

Knut Bronder er ikke enig.

– Den motstanden som er imot medisinering kommer ofte fra antipsykiatri-krefter. Man ville jo ikke sagt at vi må slutte å gi medisiner til for eksempel epilepsibarn eller barn med hjertesykdommer, selv om de øker i antall, sier Bronder.

Han påpeker at pedagoger som har erfaring med ADHD, ser hvilke framskritt disse barna gjør når forholdene blir lagt til rette, både med og uten medisiner.

– Vi har heldigvis begynt å akseptere at barn med diagnoser innenfor psykiatrien også har rett til hjelp, sier rådgiveren.



Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt