Professore Willy Tore Mørch etterlyser mer fokus på psykososiale tiltak for barn med ADHD.
Foto: Universitet i Tromsø
Ritalin er en av de mest vanlige ADHD-medisinene i Norge. Det inneholder blant annet det amfetaminliknende stoffet metylfenidat, som er oppført på den norske narkotikalisten.
Foto: Creative Commons (Flickr) - Steve Roman– Diagnosen og medisinering fritar foreldrene fra ansvaret, sier professor Willy Tore Mørch til NRK.no, og etterlyser mer fokus på psykososiale tiltak.
Du lot deg kanskje sjokkere av gårsdagens dokumentar «Barn og medisinering» på NRK2; i en av familiene som var med i programmet, gikk fire av fem – inkludert hunden – på medisiner, og BBC-journalist Louis Theroux belyste en generelt avslappet innstilling til medisinering av barn i den lille amerikanske byen Pittsburgh.
De siste ti årene har det vært en økning på over 80 prosent innen diagnostisering av ADHD hos norske barn. Disse barna havner i psykiatrien – og her er medisinering ofte førstevalget.
Les også:
Les også:
Se dokumentaren «Barn og medisinering» i NETT-TV her.
– Foreldrene ønsker gjerne en diagnose
I 2009 gikk 2269 norske barn under ti år på sentralstimulerende midler som behandling for ADHD.
Dette antas å være rundt en tredjedel av de barna som hadde diagnosen, men psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, Willy Tore Mørch, synes likevel at man medisinerer i overkant ivrig også i Norge.
– Barn får diagnosen litt for raskt, blant annet fordi barnepsykiatrien har mer fokus på en medisinsk løsning enn andre enheter som jobber med barn, sier Willy Tore Mørch.
– Dessuten ønsker foreldrene gjerne en slik diagnose, fordi det inkluderer en forståelse om en nevrokjemisk feil hos barnet. Det fritar foreldrene litt fra ansvaret, for det er barnet det er noe galt med, ikke dem, sier han.
Les også:
Kurser foreldrene
Professoren leder opplegget «De utrolige årene» i Norge. Dette er en forebyggings- og behandlingsmetode etter amerikansk modell, for barn i alderen 0 til 12 år med atferdsproblemer, som består av ulike kurs rettet mot blant annet foreldrene, der foreldrene lærer å takle sine «vanskelige» barn.
– Når det gjelder barn med ADHD trenger de blant annet gode rammer, forutsigbarhet, vennlige beskjeder – og positiv respons når de gjør det de skal, sier May Britt Drugli, førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og lokal prosjektleder for «De utrolige årene».
– Foreldrene får konkrete redskaper som de kan bruke i hverdagen.
Se faktaboks for flere tips til en bedre hverdag.
NETT-TV: Hadde Wergeland ADHD?
– Bryter en ond sirkel
Metoden har dokumentert positiv effekt: En studie på rundt hundre barn med atferdsvansker (hvorav omtrent halvparten også hadde ADHD) viste at cirka tre fjerdedeler ikke lenger hadde alvorlige vansker på diagnosenivå etter å ha vært gjennom programmet, og det samme gjaldt etter fem år.
– Foreldrene rapporterte om en reduksjon i barnas symptomer på oppmerksomhetsvansker, som er typisk ADHD-problematikk, sier Drugli.
– «De utrolige årene» bryter en ond sirkel der barnet blir verre og verre fordi foreldrene stadig reagerer negativt på oppførselen.
Noen foreldre velger til og med å la være å medisinere barn med ADHD-diagnose etter å ha vært gjennom «De utrolige årene» fordi de opplever situasjonen som såpass mye lettere.
Les også:
Feilmedisinering
Willy Tore Mørch etterlyser på bakgrunn av dette at man som regel starter behandlingen av barn med ADHD med psykososiale tiltak (som foreldreveiledning), før man skriver ut medisiner.
Han har i sitt kliniske arbeid dessuten stadig opplevd feildiagnostisering og, som en følge av dét, feilmedisinering.
– Vi gir barnet sentralstimulerende midler – som det går i taket av i stedet for å bli rolig. Da vet vi at det er noe alvorlig galt, sier han.
Men professoren nekter ikke for at det iblant er riktig å medisinere, som en del av en behandlingspakke.
– Når et barn må medisineres, er det viktig at dette også følges opp av psykososiale tiltak overfor barnet og foreldrene. Dét er vi ikke flinke nok til i Norge, selv om vi vet at psykososial behandling, i motsetning til medisinering, har varige effekter, sier Mørch.
Les også:
– Må slutte med svartmalingen
Hos nasjonalt kompetansesenter for ADHD sitter rådgiver Knut Hallvard Bronder, som selv har gått på ADHD-medisiner i 23 år.
– Jeg kan ikke nekte for at jeg er positiv til medisinering når jeg selv har gått på det i såpass mange år, sier Bronder.
– Tiltak som kursing av foreldre hjelper jo ikke på ADHD’en i seg selv, men det kan hjelpe på strukturen i hverdagen, og dette tilbys det stadig mer av, sier han og legger til:
– Og så må vi slutte med svartmalingen av folk med diagnosen; de aller fleste går det jo bra med.
