Fikk internasjonal oppmerksomhet da han tegnet Trump i bæsjebleie

Fire år er gått siden karikaturtegningen av Donald Trump i bæsjebleie sto på trykk i VG.

Tegningen av USAs president som krabber mot et bord og drar i en duk som ser ut som det amerikanske flagget, mens en globus står og vipper, gikk viralt på sosiale medier.

– Det var sjokkerende. Jeg fikk tusenvis av meldinger. Den var vel kanskje noe som traff tidsånden, sier Christian Bloom.

Den norsk-britiske tegneren tror derimot ikke at tegningen fikk noen til å skifte mening om Trump.

– De som liker ham, vil ikke mislike ham på grunn av denne tegningen. Det er ikke en type tegning som omvender noen. Det er mer at den gir noe til dem som allerede er enige. Mange har nok kjent på en vemmelse ved hele fyren og på hva han kan stelle i stand, og får følelsen sin bekrefta i en tegning som dette, sier Bloom.

Selv tror han ikke at han har så mye makt som satiretegner.

– Jeg har vanskelig for å se for meg at jeg har noen makt egentlig. Jeg tror i beste fall at man kan gi noen nye metaforer man kan tenke rundt. Men jeg tror ikke som satiretegner at jeg er med på å styre noen i noen som helst retning.

Intervjuet med Bloom er en del av onsdagens sending i Urix, «Humor og makt». Se hele reportasjen her:

Kritikk for å gjøre Trump uangripelig

Markus Gaupås Johansen, kjent fra NRK Satiriks, har nylig utgitt boka «Hva er humor?». Der skriver han følgende om Bloooms karikatur:

«Et åpenbart problem ved å framstille politiske motstandere som babyer, er at folk flest liker babyer. Vi vil kanskje ikke at de skal sitte med atomknappen, men babyer er sjarmerende. Og dersom en baby hadde startet en atomkrig, hadde vi sikkert tilgitt den. Den britiske skribenten Martin Amis hevder at «all god satire er medskyldig i hva den avslører». For at vi skal le, må vi være litt på lag med den vi ler av. Vi må være litt sjarmert. Skal Trump være morsom, må det være noen forsonende trekk ved ham. Nettopp derfor framstiller satirikerne ham som en baby. Det er lett å le av en baby.»

Bloom er kjent med kritikken av å bruke babyer i karikaturtegninger.

– I fjor fikk jeg tilsendt en forskerrapport som handlet om hva det gjør med vårt bilde av barn i kulturen, når vi bruker barn som symbol på hjelpeløshet eller evnefattighet. At det sier noe om vår kulturs bilde av barn, at vi nedvurderer barna i stor grad.
Det er en legitim kritikk det, sier Bloom.

– Så det de mente var at tegningen var fornærmende mot barn, rett og slett?

– Ja, jeg mener jo ikke at alle barn oppfører seg sånn, men kanskje neglisjerte barn som ikke har det så bra kan oppføre seg sånn. Etter at jeg leste boka til Mary Trump, så ser det heller ikke ut til at de har hatt det så bra i den familien.

Vanskeligere å karikere Biden

Karikaturtegneren mener det har vært mye stoff å ta av når det gjelder Trump.

– Det har vært ekstremt mye. Han er jo så overdreven i seg selv, at tegningene blir veldig «on the nose» (unyansert). Det er veldig lite plass til subtilitet når det er snakk om Trump, mener Bloom som egentlig liker best å tegne mer mellom linjene.

– Ofte liker jeg å være mer tvetydig, og ikke gi så tydelige svar, men akkurat han er så ekstrem, at det føles godt å si det høyt. I en mer normal politisk virkelighet, kan man gå mer for de fine nyansene.

– Hvordan blir det nå å karikere Joe Biden?

– Jeg vet ikke, kanskje det blir litt mer rom for langsom subtilitet igjen. At ikke alle våpen er fyrt av på en gang. Det blir forhåpentligvis roligere. Jeg håper vi får en verden hvor vi slipper å tenke på den amerikanske presidenten hver eneste dag.