Hopp til innhold

Facebook anklages for å ha fyrt opp under hatet mot rohingyaene

Analytikere mener at hatefulle innlegg på Facebook eksploderte ved starten av rohingya-krisen i Myanmar i fjor. Nå beskylder ekspertene selskapet for å ha skapt «kaos» i landet.

Pictures of the Year: Persecuted Rohingya Muslims flee violence in Myanmar

FRYKTER NYE ANGREP: Bildet viser rohingya-flyktninger som venter på nødhjelp i flyktningleiren i Cox's Bazar i Bangladesh, september 2017. Bangladesh og Myanmar har blitt enige om en avtale om tilbakesendelse av flyktningene, men frykten for nye overgrep gjør at dette stadig utsettes.

Foto: Cathal Mcnaughton / Reuters

– Jeg skjønner virkelig ikke hvordan Zuckerberg og co. sover om nettene, sier analytiker og researcher Alan Davis til The Guardian.

Flere undersøkelser gjort av ulike analytikere, viser hvordan Facebook har spilt en sentral rolle i spredningen av hat mot rohingyaene under krisen i Myanmar i fjor.

Over 650 000 rohingya-flyktninger ble forfulgt og tvunget til å flykte over landegrensen til Bangladesh.

Hva er det som egentlig skjer i Myanmar og hvorfor gjør ikke Aung San Suu Kyi noe for å stanse volden?

Mener Facebook hjalp ekstreme grupper

Raymond Serrato er digital researcher og analytiker, og har undersøkt nærmere 15 000 Facebook-innlegg fra støttespillere av den buddhistiske, nasjonalistiske gruppen Ma Ba Tha.

Disse var blant dem som ville drive rohingyaene ut av Myanmar.

Det tidligste innlegget Serrato fant var fra juni 2016. Frem til slutten av august 2017 hadde antallet hatefulle innlegg mot rohingyaene toppet seg kraftig. Dette var på samme tid som soldater fra ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) angrep landets styresmakter og startet etnisk rensing.

Anti-rohingya-gruppen har 55 000 medlemmer, og Serratos analyse viser at aktiviteten økte med 200 prosent under interaksjon med andre hatefulle aktivister og kommentarer.

Rohingya refugee boy carries water in the Kutupalong refugee camp, in Cox's Bazar

DÅRLIGE FORHOLD: I Bangladesh lever flyktningene under dårlige sanitære forhold i leire. Regjeringen i Bangladesh har fått kritikk for at de ikke gjør mer for hindre at kvinner og barn av rohingya-folket blir utsatt for menneskehandel.

Foto: Mohammad Ponir Hossain / Reuters

– Facebook har definitivt hjulpet enkelte grupper i Myanmar til å bestemme hvilke fakta som kom ut om konflikten og ikke. Facebook har jo tidligere blitt brukt til å spre hat og desinformasjon, men dette fikk en helt annen kraft under Myanmar-krisen, sier Serratos.

Facebook blir regnet som den største informasjonskilden på nett innbyggerne i Myanmar har.

En rapport fra GSMA (Global body representing mobile operations) i 2016, viste at innbyggere av Myanmar regnet Facebook som eneste Internett-siden for å finne informasjon. Flere satte også likhetstegn med Facebook-innlegg og nyheter, noe som gjør store deler av befolkningen lettpåvirkelig for innholdet på plattformen.

Innlegg omtalte rohingyaene som terrorister

Facebook har slitt med å svare på kritikken etter Cambridge Analytica-saken, hvor privat informasjon fra 50 millioner amerikanske brukere havnet på avveie.

Dette har også økt bekymringen for hvordan selskapet bidrar til å spre falske nyheter og hatytringer, skriver den britiske avisen.

Alan Davis, analytiker fra Instituttet for krig- og fredsrapportering i Georgia, har ledet en to års lang undersøkelse av hatefulle ytringer under opprøret i Myanmar.

– Månedene før august 2017 la jeg merke til at Facebook-innleggene ble mer og mer organiserte, avskyelige og militære, sier Davis.

Easter Bonnets On Display At New York's Annual Easter Parade

TØFF TID: Facebook-gründer Mark Zuckerberg har vært gjennom noen tøffe uker, etter det ble kjent at selskapet Cambridge Analytica hadde utviklet algoritmer som hentet ut privat informasjon fra Facebook-brukere.

Foto: Stephanie Keith / AFP

Forskningsgruppen hans kom tilfeldigvis over en rekke fabrikkerte historier på Facebook, som blant annet standfestet at flere moskeer i den tidligere hovedstaden Yangon, lagret våpen med hensikt for å sprenge buddhistiske pagoder.

Sidene inneholdt også innlegg som omtalte rohingyaene som terrorister og andre nedsettende beskrivelser.

– Innlegg som oppfordret til muslimfrie områder ble også delt over 11 000 ganger, forteller Davis, og uttrykker stor bekymring for Facebooks fraværende handlekraft.

– Hvis de hadde hatt noen form for samvittighet hadde de brukt en god del av formuen sin til å løse problemene de har skapt, sier Davis.

– Vi tar dette veldig seriøst

Blant Myanmars 53 millioner innbyggere, hadde under én prosent Internett-tilgang i 2014.

Innen 2016 hadde derimot landet fått flere Facebook-brukere enn noe annet sørasiatisk land, og i dag er over 14 millioner av innbyggerne brukere av den sosiale plattformen.

Tidligere i mars fordømte Yanghee Lee, talsperson for FN i Myanmar, Facebook og deres innflytelse på konflikten i landet.

– Facebook har blitt en monster. Nasjonalistiske buddhister får drive på med egne Facebook-sider hvor de oppfordrer til grov vold og hat mot rohingyaene og andre etniske minoriteter, sa Lee.

En talskvinne fra Facebook sier selskapet har trappet opp forsøkene på å fjerne hatefullt innhold, samt dem som gjentagende bryter selskapets regler for hatefulle ytringer.

zuckerberg

ALVORLIG: Mark Zuckerberg sier at hatefulle ytringer er et stort problem for selskapet.

Foto: Josh Edelson / AFP

– Vi tar dette veldig seriøst, og har jobbet i årevis med eksperter i Myanmar for å utvikle sikkerhetsressurser og motsvar-kampanjer, sier hun, og legger til at selskapet har bortimot 14 000 mennesker som jobber med problemet.

Mandag fortalte også Facebook-gründer Mark Zuckerberg nettavisen Vox at spredningen av hatefulle ytringer på nett var et «seriøst problem».

SISTE NYTT

Siste nytt