Zeid Ra'ad Al Hussein mener at militærets framferd i de rohingya-bebodde områdene framstår som et forsøk på å tømme landet for rohingyaer.
– Det er ikke mulig å få full oversikt over det som skjer, men situasjonen framstår som et skoleeksempel på etnisk rensing, sa Zeid til journalister i Genève mandag.
Miner på grensen
Så mange som 313.000 rohingyar har ifølge ferske FN-tall flyktet til Bangladesh siden volden brøt ut 25. august. Ifølge militæret gikk opprørere fra rohingya-minoriteten til angrep på en rekke politiposter og drepte 12 personer. Myndighetene svarte med en militær offensiv som FN har kritisert.
Rohingya som har flyktet fra Myanmar forteller om en brutale offensiv hvor militæret brenner landsbyer og angriper sivile i et forsøk på å drive dem ut. Militæret nekter for at deres offensiv er rettet mot sivile.
- LES OGSÅ
– Angrepene på rohingya-muslimer i Myanmar ser ut til å være et skoleeksempel på etnisk rensing, uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad Al Hussein i dag.
Foto: DENIS BALIBOUSE / ReutersFNs høykommissær for menneskerettigheter forteller at FN har mottatt fler rapporter og satellittbilder av sikkerhetsstyrker og lokale militser som brenner ned landsbyer til Ronhingya-muslimene, drap av sivile og skyting på folk som flykter.
Zeid reagerer spesielt sterkt på meldingene om at Myanmar har begynt å legge ut landminer på grensen til Bangladesh, og at flyktningene kun får lov til å reise inn igjen i Myanmar hvis de kan bevise sitt statsborgerskap.
– Dette tiltaket ser ut som en kynisk plan for å få tvangsflyttet store folkemengder uten at de har mulighet til å vende tilbake, sier Zeid.
– Jeg ber regjeringen om å stanse denne grusomme militæroperasjonen og stanse diskrimineringen av rohingyaer, sier han videre.
- LES OGSÅ:
Over 313.000 rohingyar har flyktet siden volden brøt ut i august.
Foto: DANISH SIDDIQUI / ReutersNei til våpenhvile
Lørdag meldte den militante rohingya gruppen som sto bak angrepene 25. august at de innførte en månedslang våpenhvile fra og med søndag. Våpenhvilen skulle gjøre det lettere for hjelpeorganisasjoner å arbeide i den urolige Rakhine-provinsen som grenser til Bangladesh. Men regjeringen i Myanmar avviste våpenhvilen og sa de ikke ville forhandle med terrorister.
Ifølge BBC holder militæret fast ved at det er militante rohingyaer som selv brenner ned landsbyene. En BBC-korrespondent på offisielt besøk i Rakhine kom selv over en av landsbyene som brant og så at det offisielle historien ikke stemte.
Ronhingya-muslimene blir av FN omtalt som verdens største statsløse samfunn. De aller fleste rohingyaer i Myanmar er blitt nektet statsborgerskap ettersom myndighetene mener det er et folkeslag som har sin opprinnelse i Bangladesh.
Dalai Lama med kritikk
Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991 for sin kamp for demokrati i Myanmar, men får nå sterk kritikk for ikke å ta avstand fra regimets voldsbruk mot den muslimske minoriteten. I dag gikk den tibetansk buddistiske lederen Dalai Lama ut og oppfordret Aung San Suu Kyi til å « nå ut til alle deler av samfunnet for å prøve å gjenopprette fred».
- LES OGSÅ