Hopp til innhold
Urix forklarer

Elleve spørsmål og svar om Facebook og Cambridge Analytica

Facebook-aksjen raser på børsen og politikere på begge sider av Atlanterhavet krever svar fra Mark Zuckerberg. I elleve spørsmål og svar prøver NRK å forklare saken rundt Facebook og Cambridge Analytica.

NRK-programleder Åsa Vartdal fikk sjokk da hun fikk vite hvor mye personlig informasjon Facebook deler om henne med apper og andre tredjeparter.

1. Hvordan begynte saken?

Alexandr Kogan, en Moldova-født forsker ved Cambridge-universitetet, utviklet i 2014 en app ved navn «thisisyourdigitallife». Appen var en personlighetstest og ble lastet ned av rundt 270.000 brukere som fikk betalt av Cambridge Analytica (CA) for å ta testen.

2. Hva ble samlet inn av data?

De som tok apptesten svarte på en del vanlige personlighetstest-påstander der de rangerte seg på en serie av uttalelser som «Jeg er en person som liker at ting er organisert» eller «som sjelden blir opphisset» eller «som har få kunstneriske interesser».

Alexandr Kogan

Alexandr Kogan utviklet appen «thisisyourdigitallife».

Foto: Cambridge Neuroscience

I tillegg ga deltakerne fra seg hele sin Facebook-historie. Det inkluderte hva de likte, personinfo, bilder og ikke minst Facebook-venner. Facebook-dataene gjaldt ikke bare de som hadde tatt testene, men også Facebook-vennene deres. Det førte til at det ble samlet inn data for opp mot 50 millioner amerikanere.

3. Ga brukerne tillatelse til å samle inn data?

Når brukerne tok testen ga de tillatelse til at deres Facebook-data ble samlet inn for akademisk bruk. Facebook sier også at de kun ga tillatelse til å samle inn data til akademisk bruk. De som fikk sine data samlet inn fordi deres Facebook-venner tok testen, ble ikke spurt om noen form for samtykke.

Lista over apper på Facebook kan definitivt være verdt å gå gjennom etter Cambridge Analytica-skandalen.

4. Hva slags selskap er Cambridge Analytica?

Selskapet sier de spesialiserer seg på det de kaller «psykografisk» profilering – der de identifiserer potensielle velgere basert på livsstil, personlighet og verdier.

Selskapet ble grunnlagt av støttespillere av Det republikanske partiet i USA, blant dem Steve Bannon som senere ble sjef for Trumps valgkamp. CAs morselskap Strategic Communication Laboratories (SCL) skal ha fått 15 millioner dollar i pengestøtte fra Robert Mercer, en viktig republikansk giver og støttespiller for Bannon.

5. Er det noen sammenheng mellom Cambridge-universitetet og Cambridge Analytica?

Nei, formelt er det ingen sammenheng. Cambridge-universitetet er et av verdens mest velrenommerte universiteter, mens Cambridge Analytica er et helprivat selskap. Siden Alexandr Kogan har arbeidet for både universitetet og selskapet, er det likevel en tilknytning, men universitetet er nøye med å distansere seg fra den pågående kontroversen.

Kameraer har denne uken vært rettet mot hovedkvarteret til Cambridge Analytics i London.

Kameraer har denne uken vært rettet mot hovedkvarteret til Cambridge Analytica i London.

Foto: HENRY NICHOLLS / Reuters

6. Hvilke avsløringer har kommet?

To forskjellige sett med avsløringer rundt CA har preget den siste uken.

Den tidligere CA-ansatte Christopher Wylie varslet flere medier, blant annet amerikanske New York Times og Washington Post samt britiske The Observer/The Guardian, om virksomheten og ga dem også dokumenter som bekreftet påstandene.

Samtidig har fra britiske Channel 4 News sendt en programserie der en reporter møtte toppsjefer fra CA under dekke av å ville kjøpe tjenester fra selskapet. Samtalene, der CAs toppsjef Alexander Nix skrøt av blant annet å bruke bestikkelser, falske identitetspapirer og sexarbeidere i sitt arbeid, ble tatt opp med skjult kamera.

7. Hva gjorde CA med de innsamlede dataene?

Tidligere er denne typen data brukt i reklame for selge alt fra biler til klær eller ferie. Også i valgkamper er Facebook-data brukt for å identifisere potensielle velgere. CA satte imidlertid sammen psykologiske profiler av opp mot femti millioner velgere, som de så solgte til Trump-kampanjen.

Mark Zuckerberg og Facebook-logoen

Facebooks «liten-f»-logo er på litt over ett tiår blitt en varemerke på linje med Coca-Cola.

Foto: Marcio Jose Sanchez / AP

8. Hvordan påvirket CA den amerikanske valgkampen?

Dataene ga Trump-kampanjen detaljert kunnskap om de opptil 50 millionene Facebook-brukerne, om deres fordommer, frykt og håp. Dermed kunne kampanjen rette personlige reklamer og meldinger til enkeltvelgere på Facebook og slik skape et tilsynelatende personlig bånd mellom kandidat og velger.

Varsleren Christopher Wylie sier budskapet til velgerne var en blanding av ekte og falske nyheter (fake news). I tillegg ble velgerprofilene brukt til å teste ut slagord, som «drain the swamp» og «deep state» («rydd opp i sumpen» og «den dype staten»).

9. Var det CA som vant valget for Trump?

Cambridge Analytica skryter i hvert fall selv av at deres bidrag var svært viktige for seieren. Det ville de kanskje gjort uansett, bedre reklame enn å vinne et amerikansk presidentvalg er vanskelig å få.

Hvor stor effekten av arbeidet til CA var på velgerne er vanskelig eller umulig å måle. Samtidig var Trumps seiersmargin uvanlig liten. I de tre delstatene Michigan, Wisconsin og Pennsylvania vant han med til sammen 107.000 stemmer. Hadde Clinton vunnet de tre delstatene, ville hun også ha vunnet valget. Selv en mindre effekt kan derfor ha vært nok til å avgjøre valget i Trumps favør.

Alexander Nix

Alexander Nix, sjefen for Cambridge Analytica, holdt en rekke foredrag i fjor om selskapets suksess. Her er han på Web Summit, Europas største teknologimesse, i Lisboa i november i fjor.

Foto: PEDRO NUNES / Reuters

10. Har Facebook gjort noe ulovlig?

Det er ikke avklart. Facebook sier at CA har brutt selskapets retningslinjer ved å bruke de innsamlede dataene til annet en forskningsformål.

Det amerikanske forbruker- og konkurransetilsynet Federal Trade Commission (FTC) har imidlertid bestemt seg for å granske om Facebooks håndtering av personopplysninger er innenfor loven.

11. Hvorfor faller Facebook-aksjen?

Facebook-aksjen falt med nesten ti prosent mandag og tirsdag denne uken etter at saken ble kjent.

Delvis skyldes det frykt for at selskapet kan få store bøter, eller få et massivt søksmål mot seg fra brukere som mener at selskapet har brutt regler om personvern.

To andre forhold i saken er imidlertid langt mer truende for Facebook.

For det første frykets det at mange brukere kan komme til å slutte å bruke selskapet fordi saken har gjort det mer allment kjent hvordan selskapet deler og selger informasjon som mange har trodd er privat.

For det andre truer saken hele Facebooks forretningsmodell. Selskapet tjener i dag enorme beløp på å selge personopplysninger videre. Enten ved å gi selskap som Tinder, FarmVille, Mafia Wars og Words With Friends tilgang til opplysninger eller ved å hjelpe selskaper å rette reklame mot de «rette» kundene.

Oppmerksomheten rundt saken har fått politikere på begge sider av Atlanterhavet at de vil se nærmere på Facebooks bruk av personopplysninger. Dersom det fører til strengere lover og restriksjoner kan det føre til inntektsfall.

Facebook tjente i fjor over 40 milliarder dollar – over 315 milliarder norske kroner, og hadde et overskudd på nesten 16 milliarder dollar – over 124 milliarder norske kroner.

Det var nesten 50 prosent mer enn året før og nesten tre ganger så mye som i 2015. Mesteparten av inntekten kommer fra rettet reklame og salg av personopplysninger. Det er denne pengemaskinen som selskapet og andre frykter kan være i fare.

SISTE NYTT

Siste nytt