Euroens skjebnedag

Om 64 dager går tyskerne til valgurnene. Forbundsdagsvalget i Tyskland er det viktigste politiske valg i Europa i år, kan ekspertene fortelle oss.

Vi snakker om EUs økonomiske kjempe, den mest folkerike stat i vår verdensdel, med unntak av Russland, og landet som holder euroens skjebne i sine hender.

Det som skjer her i Tyskland på valgdagen den 22. september har betydning for alle oss europeere, og for et så viktig valg er selvsagt valgkampen i gang for lengst. I midten av forrige måned startet sågar «Die heisse Phase», den hete fasen, så da kan du tenke deg hvilket politisk oppstyr det er her blant 80 millioner tyskere.

En lunken affære

Tenk om igjen. Jeg kan fint vandre gjennom store deler av Berlin uten å se eller høre noe som forteller meg at Europas viktigste valg er nært forestående. Ingen valgplakater, ingen valgstand og ingen engasjerte ungdommer som deler ut valgmateriale.

Men i mediene da, der er det vel liv og røre og heftig debatt sent og tidlig? Vel. Heftig og heftig, fru Blom. Selvsagt er den politiske debatten preget av det kommende valget, og selvsagt er alt det politikerne nå foretar seg preget av at folkets dom er nær forestående. Men temperatur er det dårlig med.

Den «hete fasen» i den tyske valgkampen er, så langt, en ytterst lunken affære.

«Flause-Per»

«Men hvorfor?» har du sikkert for lengst spurt deg. Er det kanskje kandidatene det er noe galt med? Angela Merkel er jo en tøff dame som har valset opp med økonomisk skakk-kjørte EU-land og reddet Euroen. Hun må da sørge for liv og røre i valgkampen? Tja.

At Angela Merkel er en ruvende europeisk politiker er de fleste enige om. Men at hun er fargerik, engasjerende og karismatisk har jeg vel til gode å høre noen si.

Motkandidaten Peer Steinbrück fra Det sosialdemokratiske partiet bidrar dessverre ikke i særlig grad til å tenne gnisten blant tyske velgere.

«Pannen-Peer», «Flause-Per», er merkelappen tyske medier har festet til ham etter en rekke uheldige utspill i valgkampen.

Selv om Peer Steinbrück utvilsomt er en politisk tungvekter, med solid parti- og regjeringserfaring, så er bildet som tegnes av ham i mediene en litt sur og trett mann som har tatt på seg det vanskelige oppdraget som kanslerkandidat av plikt og ikke av lyst.

Mangler politiske sjarmtroll

Det er altså ikke akkurat to politiske sjarmtroll som står i fokus foran høstens valg her i Tyskland. Det er noe av forklaringen på at engasjementet mangler blant velgerne her i EUs viktigste land. Men det er også mye annet.

Et essay i ukemagasinet Der Spiegel for noen uker siden fanget min interesse. Det var skrevet av forfatteren og kommentatoren Dirk Kubjuweit og tok utgangspunkt i uttrykket Biedermeier.

Som mange nordmenn vil vite er en Biedermeier den typiske tyske besteborger, som har trukket seg tilbake i det private og er lite opptatt av de store stridsspørsmål i tiden.

Angelas Biedermeierstat

Uttrykket stammer fra første halvdel av attenhundretallet, og forfatterens poeng er at dette fenomenet minner faretruende om Angela Merkels Tyskland anno 2013.

«Forbundskansler Merkel unngår åpen konfrontasjon der det er mulig. Hun skyr de klare ord, polariseringen og de store utspill som kan provosere. Hun smyger seg gjennom valgkampen, deler ut milde gaver til pensjonister og familier og erklærer at det egentlig ikke er noe alternativ til hennes og Kristeligdemokratenes politikk» skriver Dirk Kubjuweit i Der Spiegel.

Nå skal det i rettferdighetens navn legges til at venstreliberale Der Spiegel ikke er den største beundrer av Angela Merkel og hennes politikk. Men synspunktene i denne kommentaren vil nok de fleste tyskere, blant dem mange av Merkels egne velgere, nikke gjenkjennende til. Og ikke nok med det.

Unngår debatt for å sikre seier

Tyske valgeksperter er stort sett enige om at det er en bevisst taktikk fra forbundskanslerens side å unngå en opphetet valgkamp. Analytikerne fastslår nemlig at det er en klar tendens i tysk valghistorie at det er venstresiden som vinner stemmer når den politiske temperaturen stiger og engasjementet øker blant velgerne.

I øyeblikket ligger det an til den laveste valgoppslutningen ved et tysk forbundsdagsvalg, og det vil tjene Angela Merkel og Kristeligdemokratene, fastslår ekspertene.

Merkels parti leder nå soleklart på meningsmålingene, med godt over 40 prosents oppslutning, mot bare rundt 25 prosent for Sosialdemokratene og under 15 prosent for De grønne. Med et slikt forsprang synes utfallet gitt, noe som har bidratt ytterligere til det labre engasjementet foran valget.

«Den gule fare»

Men selv om Angela Merkels seier synes sikker, så er det et viktig usikkerhetsmoment rundt valget. Noen har kalt det «den gule fare», og det har ingen ting med orienten eller den nye kjempen Kina å gjøre.

Her i Tyskland er nemlig skikken med å bruke farger for å beskrive politiske partier og koalisjoner enda mer utbredt enn i Norge, og er man ikke stø i det politiske fargekartet er det ikke lett å henge med.

Et samarbeid mellom de svarte og de grønne, for ikke å snakke om en trafikklys-koalisjon er jo ikke uten videre til å bli klok på. Men etter å ha hørt dette korrespondentbrevet vil du, kjære lytter, vite at partifargen svart tilhører Kristeligdemokratene og deres søsterparti Den kristeligsosiale union i Bayern. De røde kan være både Sosialdemokratene og Die Linke, etterfølgerne etter det østtyske kommunistpartiet.

Grønt er selvsagt miljøpartiet De Grønne, og gult, for endelig å komme til poenget, er de høyreliberale Fridemokratene, som har regjert Tyskland sammen med Angela Merkels kristeligdemokrater de siste fire årene.

Dette samarbeidet vil begge partier gjerne fortsette. Problemet er bare at Fridemokratene har falt så sterkt i velgernes gunst at de står i fare for å miste plassen i den nye nasjonalforsamlingen som skal velges til høsten.

I så fall må Merkel, dersom vi fortsatt går ut ifra at hun vinner, søke støtte hos andre partier, noe som kan føre til at tiden etter valget blir politisk mer spennende enn selve valgkampen.

Konfliktsky, men populær

Angela Merkel er altså svært populær blant tyskerne, til tross for at hun blir kritisert for å være konfliktsky og for å lamme den politiske debatten.

Denne kritikken gjør altså ikke særlig inntrykk på det store flertallet av velgere, og tyskere flest synes det er en fordel å ha en leder som unngår strid og satser på ro og trygghet.

Kommentator Dirk Kubjuweit i Der Spiegel mener det tilnavnet Angela Merkel har fått gir den viktigste forklaringen på hennes posisjon i dagens Tyskland:

«Hun har for lengst fått tilnavnet «Mutti», mamma. I begynnelsen var det litt spydig, men med tiden har det vist seg ytterst treffende. Hun er vår alles mamma, som passer vårt felles hjem Tyskland. Hun sørger for å gjøre livet så bra som mulig for oss alle, og for å holde problemene på avstand, slik en god mor skal», skriver kommentatoren.

Som mange har vært inne på, er det viktigste av alt når man skal forstå Angela Merkels sterke posisjon og popularitet i øyeblikket, at hun har greid å beskytte tyskerne mot Eurokrisa.

Mamma Merkel fikser alt

Dersom krisa rammer også her i Tyskland, kan mye av tilliten til henne raskt forsvinne, spår ekspertene. Men det skjer med sikkerhet ikke før valget den 22. september.

Valgkampen er altså kjedelig, selv om én sak har forstyrret roen de siste ukene: Den amerikanske sikkerhetstjenesten NSAs omfattende overvåkning, som i høy grad også har rammet og opprørt tyskerne.

USAs registrering av tyske internett- og telefonforbindelser er åpenbart i strid med tysk lov, og det store spørsmålet er om tysk etterretning har deltatt i dette.

Men selv om saken har ført til en viss panikk i regjeringspartiets velsmurte valgkamp, så tror de færreste at dette kan skape virkelig spenning i valgkampen. For inntil det motsatte er grundig bevist stoler tyske velgere på at landsmoderen «Mamma Merkel» rydder opp.