Sanksjonene ble vedtatt mandag, men EU-landene har fram til nå ikke greid å bli enige om når de skulle iverksettes.
Sanksjonene er rettet mot russiske banker, forsvars- og oljeindustri. I tillegg er 24 enkeltpersoner ilagt innreiseforbud.
- Les:
Oljeselskaper rammes
Ifølge en diplomat blir flere russiske oljeselskaper, deriblant Rosneft, Transneft og Gazprom Neft, satt på sanksjonslisten som forhindrer dem i å skaffe kapital og ta opp lån i EU-området.
- Les:
Sanksjonene omfatter imidlertid ikke gassektoren og det statlig eide selskapet Gazprom, verdens største produsent av gass og den største gassleverandøren til Europa.
Sanksjonene vil ramme selskap som har en omsetning på mer enn 27 milliarder dollar, hvorav minst halvparten kommer fra salg og transport av olje.
– EU-borgere og selskaper kan ikke lenger gi lån til fem store russiske statseide banker. I tillegg er det forbudt å gi lånefinansiering til tre av landets største forsvarsindustriselskaper og tre store energiselskaper.
– Nødvendige servicetjenester til oljeleting på dypt vann, oljeproduksjon, samt oljeleting og oljeproduksjon i Arktis blir det også slutt på. Det samme gjelder skiferoljeprosjekter i Russland, heter det i kunngjøringen.
I tillegg er 24 enkeltindivider ilagt innreiseforbud til EU-land samt har fått fryst sine midler i europeiske banker.
Det er foreløpig ikke opplyst hvem de 24 personene er, annet enn at flere er «involvert i hendelser som er rettet mot Ukrainas territorielle integritet, deriblant det nye lederskapet i Donbass-regionen, myndighetene på Krim-halvøya» i tillegg til flere russiske beslutningstakere og oligarker, ifølge EU.
Flere runder
EU har i flere runder vedtatt sanksjoner mot Russland som følge av landets annektering av den ukrainske Krim-halvøya og anklager om russisk innblanding i Øst-Ukraina.
Tidligere har straffetiltakene i hovedsak rammet nøkkelsektorer som energi, våpen og finans, i tillegg til enkeltselskaper og personer involvert i konflikten i Ukraina.
Norge har sluttet seg til alle tidligere EU-sanksjoner mot Russland, men det er foreløpig ikke kjent om Norge vil slutte seg til de siste sanksjonene.
USA varsler på sin side at de også vil sette iverk nye sanksjoner som ligner svært mye på EUs.
OSSE vil vente
Lederen for Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) har dessuten uttalt at det vil være rimelig å vente med sanksjonene for å se om våpenhvilen i Øst-Ukraina. kan føre til en reell politisk prosess.
Selv om alle EU-landene formelt har godkjent de nye sanksjonene, er det også der delte meninger om hvorvidt sanksjonene kan true våpenhvilen.
Blant dem som har presset på for at sanksjonene skal settes i verk så fort som mulig, er Tysklands statsminister Angela Merkel.
Også Storbritannia, Frankrike og Italia skal være enige i at sanksjonene skal iverksettes raskt.
Avtroppende EU-president Herman Van Rompuy sier imidlertid at unionen kan velge å lette på noen eller alle sanksjonene etter en stund dersom det viser seg at våpenhvilen i Øst-Ukraina holder og fredsavtalen blir satt ut i livet.
Russiske mottiltak
Fra Russland varsles det om at Putin har utarbeidet motsanksjoner mot vestlige land.
De skal blant annet være rettet mot importen av bruktbiler og forbruksvarer, opplyser president Vladimir Putins økonomiske rådgiver, Andrej Belousov.
Tidligere denne uken har det blitt nevnt at Russland vurdere å stenge luftrommet fra fly fra EU-land.