Godt nytt for nesten alle – unntatt Putin

Senest om noen uker blir Sverige formelt medlem av Nato.

Kommer det egentlig til å bety en forskjell i svensk forsvars- og sikkerhetspolitikk?

Akkurat nå er det viktigst for de baltiske landene, deriblant vertslandet for Nato-toppmøtet, Litauen.

Et mer moderne forsvar

Tidligere denne måneden bekreftet Sveriges forsvarsminister, Pål Jonson (M), at den svenske regjeringen kan sette store deler av sine militære styrker tilgjengelig for Nato.

Dette etter at landet er tatt inn i Nato.

Det er lenge siden Sveriges ubestridte stormaktstid på 1600-tallet. Den gangen landet hadde full kontroll over Østersjøen.

Gjennom to verdenskriger og en kald krig holdt landet seg nøytralt. Men nøytralt betyr ikke at man lar sitt eget forsvar forfalle.

Svenske penger brukt på forsvar har gått litt i bølgedaler. Etter Russlands annektering av Krim og begynnelsen på krigen i Ukraina i 2014, har Sverige modernisert sitt forsvar betydelig. Det fremstår nå mer strømlinjeformet og moderne enn på lenge.

Forskjellige interesser

Samtidig har ingen av de nordiske landene et spesielt stort forsvar og interessene er ganske forskjellige.

Danmark er opptatt av Skagerak, Kattegat og Bornholm. Sverige og Finland er opptatt av Østersjøen. Norge av nordområdene og kysten.

Mens Island er mest opptatt av at noen kommer dem til unnsetning.

Likevel kan man se for seg at de nordiske landene sammen kan danne en felles front i Nato. Kanskje også med Canada på «kjøpet».

Det er bare uker siden den kanadiske statsministeren deltok på Nordisk ministerråds sommersesjon på Vestmannaeyjar på Island.

Til NRK påpekte Justin Trudeau at Nordisk-canadisk samarbeid var naturlig og noe som skulle videreføres.

Om det var store ord og floskler på en pressekonferanse vil fremtiden vise.

At Norden med Sveriges inntreden har blitt en større maktfaktor i Nato er utvilsomt.

Nøkkelen er på Gotland

Det kanskje viktigste for Nato med den svenske inntredenen er Gotland. Det heter seg at «den som kontrollerer Gotland, kontrollerer Østersjøen». Gotlands beliggenhet er strategisk meget viktig. Den ligger et stykke ut i Østersjøen, sørøst for Stockholm og fra sydspissen av øyen er det bare 250 kilometer over til Kaliningrad og Russland.

Men det er ikke først og fremst forsvaret av Sverige som gjør Gotland viktig for Nato – selv om det selvsagt også spiller en rolle. Det er viktig for forsvaret av de baltiske landene.

Med Finland og Sverige som Nato-medlemmer har man bedret muligheten for forsyningslinjer til Estland, Latvia og Litauen betraktelig. Nå trenger ikke «alt» gå via Polen, med de usikkerheter det gir, på grunn av Suwalki-korridoren.

Flere militæranalytikere har pekt på at det faktum at Gotland havner på Natos hender, er den verste konsekvensen av krigføringen i Ukraina, sett fra Moskva. Marinebasen Baltijsk i Kaliningrad er Russlands eneste isfrie marinebase i Østersjøen og av stor viktighet for den russiske marinen.

Nå er havnen mer eller mindre omringet av Nato-land. Og det finnes ingen avtale russerne kan argumentere med er gyldig, for å forhindre utenlandske tropper på Gotland, som de har prøvd seg på med Bornholm.

Problemet i nord

Når det gjelder nordområdene er også dette viktig, selv om det nok ikke er området som får Sveriges oppmerksomhet først. En av de viktigste oppgavene den nordiske kvintetten vil få i fremtiden, er nettopp å sørge for økt oppmerksomhet rundt nordområdene og de utfordringene som ligger der.

Også i Sverige har det vært interesse for hvilken rolle Nordøstpassasjen og Murmansk vil spille i et fremtidig fiendebilde i Nord-Europa.

Men dette kommer ikke uten en pris. En ting er at Sverige, som omtrent hele resten av alliansen må beregne en betydelig økt pengebruk på forsvar også i fremtiden.

Flere eksperter og analytikere peker på at det viktigste er å få på plass en bedre landmaktforsvar i Sverige – at det er hæren som må oppgraderes nå.

Også er det jo selvsagt den mye omtalte avtalen mellom Sverige og Tyrkia.

Sverige forplikter seg til en bilateral sikkerhetspakt med Tyrkia som skal møtes årlig på ministernivå. Denne skal ha som mål å bekjempe terror og organisert kriminalitet.

På det første møtet i sikkerhetspakten skal Sverige presentere en plan for sin videre kamp mot terrorisme i alle sine former.

Hva fikk Tyrkia tilbake?

Det har likevel vært knyttet størst forvirring rundt punktet som omhandler EU. Hvordan skal Sverige arbeide for å styrke båndene mellom Tyrkia og EU?

Riktignok har Sverige tidligere vært ganske positive til en utvidelse av EU med Tyrkia. Men mye har endret seg etter at Erdogan kom til makten.

Men at tyrkere kan oppleve visumfrihet til Schengen i overskuelig fremtid er ikke usannsynlig. Mange tyrkere får avslag på Schengen-visum noe som frustrerer stort i Tyrkia.

Men Tyrkia tenger også friske penger for å redde en skakkjørt økonomi. Et EU-medlemskap kan derfor ses på som løsningen. Selv om Tyrkia da må endre mye av sin politikk. Det må ryddes opp i rettsvesenet. Man må også sørge for at ytringsfriheten ivaretas. Og Erdogan kan ikke slå ned politiske motstandere uten videre.

Det finnes ingen fast-track inn i EU for Tyrkia akkurat nå i hvert fall.

Forklares som en seier i Tyrkia

Men i Tyrkia blir Erdogan likevel i dag, av partivennlige medier vel å merke, omtalt i meget positive ordelag. Det skyldes nok først og fremst avtalen om sikkerhetspakten, som kanskje kan bidra til mindre terrorisme i regionen. Akkurat det gjenstår også å se.

Det er ennå ikke satt en dato for når den formelle godkjennelsen av Sverige vil skje i Tyrkia. Fredag starter i utgangspunktet sommerferien for parlamentet.

Men ny flaggstang er trolig bestilt i Brussel allerede – med mindre de har hatt den liggende en stund fra før da.