En ny seier i New Hampshire tirsdag 8. januar vil bekrefte at Obama er en utfordrer som Clinton i høyeste grad må ta på alvor.
Det hjelper lite at hennes oppslutning på de nasjonale målingene er dobbelt så stor som Obamas. Nå kjempes det delstat for delstat frem til super-tirsdagen 5. februar da over 20 stater skal stemme, blant dem tungvekterne California og New York.
I motsetning til alle forventninger har Hillary Rodham Clintons valgkampanje bleknet de siste ukene, mens Obama, tross kuldegradene i Iowa, har skutt opp som en vårblomst.
Forandring
Obamas entusiasme og slagord om "change" - forandring - har selv i det konservative Iowa presset seg gjennom telen. Den skråsikkerhet som Clinton har omgitt seg med i nominasjonsprosessen slår sprekker.
Men hun har ikke tapt. Bak henne står en mektig valgmaskin, med ektemannen Bill Clinton som en mer eller mindre synlig rådgiver. Hans fenomenale taktiske talent sviktet henne i Iowa, men kan likevel bli utslagsgivende i den videre prosessen.
Der Obama spiller på ungdommelig entusiasme, kan Clinton trekke på erfaring og organisasjon. Begge har enorme summer å rutte med - det dreier seg om hundrer av millioner kroner som er samlet inn.
Og det vil være nødvendig i stater som Michigan og Florida senere denne måneden, der det ikke nytter å håndhilse på velgerne på gater og streder. Mediedekning og TV-reklame vil være utslagsgivende.
Historisk
Nominasjonen fortoner seg mer spennende enn noen gang på demokratisk side, fordi begge lederkandidatene åpenbart er av president-kaliber. I det minste har demokratene allerede oppnådd ett formål: To politiske glasstak er sprengt i filler.
For første gang er en kvinne i posisjon til å kunne bli nominert som USAs president, og for første gang er en afro-amerikaner i samme stilling. Dette valget blir historisk, uansett hvordan man snur og vender på det.
John Edwards som erobret en annenplass i Iowa et par tiendedeler foran Clinton, vil ifølge meningsmålinger og pengestrøm neppe ha oppslutning eller ressurser til å holde følge i det videre kappløpet.
Usikkerhet
På republikansk side hersker forvirring og usikkerhet. Mitt Romney fikk en nesestyver av Mike Huckabee i Iowa, og kan få en lignende nesestyver av John McCain i New Hampshire tirsdag 8. januar.
Dersom den tidligere guvernøren i Massachusetts ikke vinner nabostaten New Hampshire, begynner veien mot Det Hvite Hus å bli kronglete for ham. Men baptistpresten Huckabee har heller ikke store muligheter i New Hampshire, der befolkningen ikke er like opptatt av hans evangelisme som i Iowa.
Rudi Giuliani lot Iowa være Iowa og konsentrerer seg om de store og tunge delstatene i slutten av januar og begynnelsen av februar. Men igjen: Det kan vise seg å bli et alvorlig strategisk feilgrep. Når valgtoget ruller stadig fortere, blir det også vanskeligere å hoppe på i fart.
Verken Romney, Huckabee, McCain eller Giuliani har i nærheten av de samme økonomiske ressurser som Clinton og Obama. Enkelte av dem, særlig Romney, har brukt så mye penger på å vinne Iowa og New Hampshire, at kassen kan være skrapt når supertirsdagen - 5. februar - nærmer seg.
I alle fall blir det kamp til døren i begge partier. Men republikanerne kan faktisk havne i den situasjon at ingen kandidat sitter med rent flertall før nominasjonsmøtet på sensommeren. Det gjør ikke nominasjonen mindre spennende.
