Sent tirsdag kveld ble det endelig klart hvem som skal stå ved Joe Bidens side i tiden frem til presidentvalget i november.
Kamala Harris (55) har lenge vært omtalt som en av de heteste kandidatene som Demokratenes visepresidentkandidat.
HISTORISK: Valget av Harris var ikke overraskende, men er likevel historisk, sier Sofie Høgestøl.
Foto: Kristian Elster / NRK– Det som er overraskende med dette valget, er at det ikke er overraskende, sier USA-kjenner og førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UIO Sofie Høgestøl til NRK.
– Når det først ble Biden, var Harris det åpenbare valget, sier Høgestøl som allerede i fjor vinter tippet kombinasjonen Biden/Harris, dersom førstnevnte klarte å bli Demokratenes presidentkandidat.
God kjemi og tung erfaring
Høgestøl peker på at de to kjenner hverandre godt fra tidligere. Harris har blant annet jobbet sammen med Bidens sønn.
– De har et godt forhold og en god personkjemi. Det ser ut som om de genuint liker hverandre, sier Høgestøl.
Høgestøl beskriver Harris som den mest erfarne av de kvinnelige visepresidentkandidatene som har vært nevnt den siste tiden.
– Hun oppfattes som mer moderat enn mange av de andre kandidatene.
– Valget av Harris er først og fremst historisk. Biden har hatt press på seg med å finne en kvinne med afroamerikansk bakgrunn. Det var de svarte velgerne som reddet Biden under nominasjonsvalget i Sør-Carolina. Så dette sender et viktig signal, sier Høgestøl.
– Liten påvirkning på valgresultatet
TRYGT VALG: Jan Arild Snoen sier Biden slipper å eksperimentere ved valget av Kamala Harris.
Foto: PrivatMinerva-kommentator og USA-ekspert Jan Arild Snoen satt heller ikke kaffen i vrangstrupen da Kamala Harris i kveld ble utnevnt.
– Hun har vært favoritt lenge, så dette er en av de mer forutsigbare utnevnelsene vi har hatt, sier Snoen til NRK.
Han beskriver Harris som et «trygt valg» for Biden.
– Nå trenger han ikke gjøre noe eksperiment. Hun har bred erfaring og krysser av på alle kriteriene, sier Snoen.
Harris' relativt unge alder vil helt klart tale til hennes og Bidens fordel, tror Snoen.
– Biden er jo så gammel at det fort kan skje at han ikke klarer å fullføre den første presidentperioden en gang. Han har også slitt med å appellere til yngre velgere. Selve valget av Harris vil nok ha marginal effekt på valgresultatet. Men det er viktig at Biden velger en som er klar til å ta over på kort varsel. Og det er hun, sier Snoen og får støtte fra Høgestøl.
– Biden har hatt to kriterier. Han ville ha en kandidat som kunne ta over som president fra dag én og som kunne utfylle ham på en god måte, sier Høgestøl.
Trump: «Falske Kamala»
Sittende president Donald Trump har gitt Joe Biden økenavn som «Sleepy Joe» og har også slengt med leppa mot flere av de andre demokratiske kandidatene som nå har falt fra.
Kort tid etter at valget ble kjent i kveld, tvitret Trump en video hvor han kaller Harris for «Falske Kamala».
– Det skjellsordet er nok litt passende, for svakheten hennes i primærvalgkampen var at hun ikke virket til å ha en fast overbevisning og vinglet en del. Hun er en pragmatiker som er opptatt av hvordan hun posisjonerer seg, sier Snoen.
Høgestøl beskriver derimot Harris som en «do no harm»-kandidat som det har vært vanskelig å angripe.
– Trump klarte aldri å male henne inn i et hjørne i primærvalgkampen. En hovedregel når man velger visepresidentkandidat, er at man velger en som ikke kan skade presidenten. Så langt har man ikke klart å hekte noe på henne, slik man har med de andre kandidatene, sier Høgestøl.
