Etter dommen mot Ratko Mladic avslutter Jugoslavia-tribunalet sin virksomhet.
Domstolen ble opprettet i 1993, og i alt 161 personer fra det tidligere Jugoslavia er blitt tiltalt.
Men hva domstolen betydd – for folket i det tidligere Jugoslavia, og for verden?
– En suksess
– Det har vært det mest effektive eksperimenter i internasjonal rett som vi har hatt, sier den britiske avisen The Guardians utenriksredaktør, Julian Berger.
Han er forfatter av boken «The Butcher's trail» – «Prosessen mot slakteren», og har jobbet mye med rettsprosessen etter Balkan-krigene.
De etterlatte etter ofrene på Balkan har ventet lenge på denne dagen.
Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP– Alle de tiltalte er blitt funnet, og alle har vært gjennom smertefulle rettssaker. Så målt etter grundigheten i rettsoppgjøret har det vært en suksess, sier han. Men han legger til:
– For mange som bor i området kan ingen rettsprosess veie opp for den smerte og det tap de har opplevd. Og for dem har det hele tatt lang tid.
Forsoning?
Julian Borger blir intervjuet i NRK-Urix TV, og får også spørsmålet: – Er det tegn til forsonlig i det tidligere Jugoslavia?
– På en måte er området mer splittet enn det noen gang har vært. Barn som vokser opp på ulike steder får høre fullstendig ulike fortellinger om hva som skjedde under krigen, sier han.
– Lovene som ble vedtatt etter Dayton-avtalen gjør at all politikk får et etnisk preg. Noe må endres, slik at etnisitet ikke lenger blir det avgjørende element i politikken, sier utenriksredaktør Julian Borger i The Guardian.
Tilhengere av Ratko Mladic protesterer mot dagens dom i Haag. Veien er lang til forsoning i det tidligere Jugoslavia.
Foto: MARKO DJURICA / Reuters– Gullalder
Borger mener likevel at Haag-tribunalet for det tidligere Jugoslavia, og også for Rwanda, har vært et høydepunkt i folkerettens historie:
– Se på krigen i Syria. Der har vi ikke engang noe i nærheten av en Haag-domstol, til tross for de uhyrlige forbrytelsene som foregår der.
– Slik sett vil jeg kalle Haag-domstolen en gullalder for folkeretten, sier han.
Livsvarig
Domstolen i Haag dømte i dag bosniaserbernes militære leder, Ratko Mladic til fengsel på livstid.
Han ga blant annet ordre til den verste forbrytelse i Europa etter den annen verdenskrig: massakren i den bosniske landsbyen Srebrenica i 1995, der 8000 muslimer ble drept.
Mladic ble funnet skyldig i folkemord og krigsforbrytelser i Srebrenica og Sarajevo, samt gisseltagning av FN soldater.
