Det skjer store endringar i tysk politikk – bakteppet er innvandringsmotstand og aukande forskjellar mellom dei fattige og dei fleste.
- LES URIX FORKLARER: Merkel storfavoritt, men regjeringa kan bli ei anna
Tøff tone
Mykje er snudd på hovudet sidan eg flytta til Berlin på NRKs vegne i 2005, midt under valkampen den gongen. Sosialdemokrat og forbundskanslar Gerhard Schröder sa like ut at utfordraren, konservative Angela Merkel, rett og slett ikkje var eigna som kanslar.
– Sie kann es einfach nicht, ropte Schrøder til tilhengarane sine.
Mykje endrar seg
I dag synest brorparten av tyske veljarar å meine at Angela Merkel er den einaste som fiksar det, nesten som om ho er heva over politikken. Og det ser ut til å suge energien ut av motstandarane. Ikkje minst hovudmotstandar, og regjeringspartnar i dagens storkoalisjon, sosialdemokratane.
Det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD, er Europas eldste, og forbilde for søsterparti over heile kontinentet, også det norske. No styrer dei mot nederlag, bokstaveleg talt.
Merkel får æra, sosialdemokratane skulda
For det er betydeleg regjeringsslitasje i den tyske storkoalisjonsregjeringa. Den råkar i liten grad Merkel og hennar kristelegdemokratar i CDU, men den råkar SPD med full kraft. Der Merkel får æra for alt som går godt, som økonomien og den låge arbeidsløysa, må SPD dele ansvaret for det som går dårleg, som manglande modernisering og aukande forskjellar.
Regjeringspartiet
I to av Angela Merkels tre regjeringsperiodar har hennar regjeringspartnar vore SPD. Tar vi med Gerhard Schrøders to regjeringsperiodar før det, har SPD sete nær samanhengande i regjering sidan 1998.
Og det var sosialdemokraten Schröder som gjennomførte tunge, til dels upopulære reformer i arbeidsmarknaden tidleg på 2000-talet. Reformer som både har bidratt til låg arbeidsløyse, som Merkel får æra for, men også til aukande forskjellar, som fråtar SPD truverd i ei av deira viktigaste saker – sosial rettferd.
Eliteopprør
For sjølv om majoriteten lever godt i Tyskland, er det eit betydeleg sjikt som sakkar akterut. Mange i denne gruppa, som heng etter i velstandsutviklinga og som føler seg framandgjort av samfunnseliten, vender SPD ryggen.
Alternativ for Tyskland
Og mange av dei går til Alternativ for Tyskland, AfD, på ytre høgre fløy. For det ligg mykje frustrasjon mot dei etablerte partia i oppslutninga om AfD. Og dei stel veljarar frå mange, ikkje berre frå SPD. Skuffa konservative vender også CDU ryggen.
Til og med protestveljarar som tidlegare stemte ytre venstrepartiet Die Linke, stemmer no AfD i staden for. På sine beste målingar er AfD Tysklands tredje største parti. Det er dramatisk – og særleg i Tyskland.
Eit langt sprang
Eg var framleis i Berlin under fotball-VM i 2006. Då gjekk diskusjonen høgt om det var greitt, også for tyskarar, å feire sine populære fotballheltar med flagg og song i gatene. For det var ikkje sjølvsagt i Tyskland, gitt den nære dystre historia.
Denne historiske bagasjen, blei eg fortalt, var ein av grunnane til at det ikkje var noko parti til høgre for Merkels CDU i den tyske Forbundsdagen.
Denne valkampen har vi fått høyre ein av frontfigurane i AfD fortelje tilhengarane sine at det må vere lov – også for tyskarar – å vere stolte av det tyske soldatar utretta under den andre verdskrigen. Det er eit langt sprang.
Innvandring og AfD
Så kva skjedde? Det viktigaste er nok migrantkrisa i 2015, og regjeringas handtering av den, som mange mislikte. Men også framandgjering, fattigdom og misnøye med den politiske eliten.
Derfor ser AfD ut til å kome inn i Forbundsdagen med ein stor fraksjon. Dei vil neppe få nokon innverknad på regjeringsspørsmålet fordi ingen andre parti vil samarbeide med dei.
Men dei får ein ny og kraftig talarstol i tillegg til representasjonen dei allereie har i 13 av Tysklands 16 delstatsparlament. Det er inga lita reise for partiet som blei skipa som eit euroskeptisk parti i 2013, men som i dag i hovudsak bygger retorikken sin på innvandringsmotstand.
Ny regjering
SPD på si side vil nok ønske seg ut av regjeringa til Merkel. Både for å frigjere seg frå kristelegdemokratane og for å kunne utvikle ein ny plattform som truverdig regjeringsalternativ i 2021.
Angela Merkel blir etter alt å døme forbundskanslar, men kva regjering Tyskland får blir truleg ein dragkamp gjennom hausten.