Urix forklarer

Nye målinger: Trump har mer enn halvert Bidens ledelse i Florida

Joe Biden har tapt det meste av ledelsen på meningsmålingene i den viktige vippestaten Florida. Tirsdag kveld kom det sjokkmåling som ga Donald Trump en ledelse på 4,5 prosentpoeng.

President Donald Trump i sitt ess under et valgmøte i Florida 23. oktober.

President Donald Trump i sitt ess under et valgmøte i Florida 23. oktober.

Foto: MANDEL NGAN / AFP

De siste dagene har det kommet flere nye meningsmålinger fra Florida hver eneste dag.

  • Så langt har det kommet to nye målinger i løpet av onsdagen. En måling gir Biden en ledelse på 1 prosentpoeng (49-48), en annen måling gir Trump en ledelse på 2 prosentpoeng (50-48).
  • Tirsdag kom en måling som ga Trump en oppslutning på 48,5 prosent, mot 44 prosent for Biden. Målingen var basert på bare litt over 400 spurte, og er derfor svært usikker. Samtidig ga en annen måling tirsdag Biden et forsprang på 2 prosentpoeng (50-48).
  • Mandag ledet Biden på to målinger og Trump på en tredje.

Nettstedet FiveThirtyEight oppdaterer hver dag et gjennomsnitt av målingene. Onsdag leder Biden der med 48,6 prosent mot 47,3 for Trump. Det ga Biden en ledelse på 1,3 prosentpoeng.

De siste to ukene har ledelsen skrumpet inn. Forrige tirsdag ledet Biden i snitt med 3,8 prosentpoeng. Uken før det igjen ledet han med 4,5 prosentpoeng.

Hvorfor er Florida så viktig?

Si «Florida» og «jevnt valg» til en amerikansk politiker og reaksjonene er klare. En republikaner vil smile, mens en demokrat fort får nervøse rykninger.

Først og fremst er det valgsystemet som gjør Florida så viktig. Med sine 29 valgmenn er Florida delstaten med tredje flest valgmenn.

Til sammenligning har Nevada – som også er regnet som vippestat – seks valgmenn. Det monner mindre når det gjelder å nå de 270 som trengs for å vinne.

Bare California (55) og Texas (38) har flere enn Florida, mens New York (29) har like mange.

Forskjellen er at Demokratene har vunnet California de sju siste gangene og New York de siste åtte. Republikanerne har på sin side vunnet Texas hver gang siden 1980.

Florida har derimot vippet frem og tilbake med tre seire til hver parti i løpet av de siste seks valgene. Det har gjort delstaten til den viktigste vippestaten.

Bitre tap i Florida

For Demokratene gjelder også at Florida har avgjort skjebnen til Demokratene ved flere av de siste valgene.

Demokratene har vunnet fire av de siste sju presidentvalgene. Tre av de fire gangene har de også vunnet Florida. Men seirene har også vært såpass store at de ville vunnet valgene også uten en seier i Florida.

Det som gjør Demokratene så opptatt av Florida er at ved to av de tre siste tapene, ville de vunnet presidentvalget om de hadde vunnet Florida.

Best husker Demokratene presidentvalget i år 2000. Da ble republikaneren George W. Bush president etter at han slo demokraten Al Gore i Florida.

Bush vant Florida med fattige 537 stemmer av totalt 6 millioner. Først etter en drøy måned ble resultatet klart etter en avgjørelse i Høyesterett.

Hadde 269 Bush-velgere i stedet stemt på Gore, ville han ha blitt president i stedet.

Ved valget i 2004 var resultat i Florida langt klarere. Bush slo demokraten John Kerry med rundt 5 prosentpoeng.

Men i USA som helhet var det så tett mellom de to at hadde Kerry vunnet Florida, ville han også blitt president.

Slik fordelte stemmene seg i de forskjellige stemmene i Florida ved presidentvalget i 2016.

Slik fordelte stemmene seg i de forskjellige fylkene i Florida ved presidentvalget i 2016.

Foto: Wikipedia commons

Talte Trump-stemmer sent

Ved valget i 2016 vant Donald Trump Florida med 1,2 prosentpoeng forsprang til Hillary Clinton.

Trump vant også så mange andre delstater at han ville blitt president også uten seieren i Florida.

Under selve valgnatten i 2016 var det imidlertid knyttet stor spenning til hvem som ville vinne Florida.

Til å begynne med ledet Clinton under opptellingen, men etter hvert som tallene kom inn fra Trumps sterkeste områder snudde resultatet.

Det kan være en erfaring å ta med seg inn i opptellingen ved årets valg. Selv om Biden leder tidlig under opptellingen i Florida, kan det snu seg til fordel for Trump.

Rick Scott ble for to år siden valgt til senator fra Florida med en overvekt på rundt 10.000 stemmer.

Rick Scott ble for to år siden valgt til senator fra Florida med en overvekt på rundt 10.000 stemmer.

Foto: Wilfredo Lee / AP

Skuffelse i 2018

Også ved mellomvalget for to år siden ble Florida en skuffelse for Demokratene.

Partiet gjorde et godt valg over det meste av USA og overtok blant annet flertallet i Representantenes hus. Det var en jubelnatt for Det demokratiske partiet, men ikke i Florida.

Republikanske Ron De Santis sikret seg seieren i guvernørvalget med 0,4 prosentpoengs forsprang til Andrew Gillum. Drøyt 33.000 av 8 millioner stemmer ble tungen på vektskålen.

Enda jevnere var det i valget til Senatet. Demokraten Bill Nelson søkte gjenvalg, men tapte for republikanske Rick Scott. Drøyt 10.000 stemmer eller 0,12 prosentpoeng avgjorde.

President Trump meldte i fjor høst flytting til Mar-a-Lago i Florida.

President Trump meldte i fjor høst flytting til Mar-a-Lago i Florida.

Foto: JOE RAEDLE / AFP

Viktigst for Trump

Siden valget for fire år siden har president Trump offisielt flyttet til Florida. I slutten av september i fjor meldte han flytting og han har allerede forhåndsstemt i Florida.

Meningsmålingene før årets valg tyder på at Joe Biden kan bli valgt til president selv om han skulle tape i Florida.

For Trump er det annerledes. De aller fleste eksperter sier at Trump ikke kan bli gjenvalgt uten at han vinner Florida.

Tanken på at et nytt avgjørende valgnattsdrama i Florida kan avgjøre valget er neppe lystig for dem som håper Joe Biden blir USAs neste president.

Alt om presidentvalget i USA

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt