Derfor blir Putin sittende

– Vi er alle kampfeller, sa president Vladimir Putin da han møtte en gruppe unge støttespillere i går kveld.

Han sa også at det med utgangspunkt i hver enkelt stemme formes en «enhetlig vilje» i den russiske føderasjonen.

Med det utgangspunktet er det ikke plass for andre rettmessige viljer. De vil bli stemplet som avvikere.

Det finnes ikke én enkelt forklaring på dette resultatet. Det er umulig nå å fastslå hvor mange «ekstra prosentpoeng» til Putin og i valgdeltakelsen som skyldes press, regelbrudd og direkte fusk.

Valgkommisjonen har dessuten sørget for å luke ut alternativer til Putin.

Dette kan oppsummeres til fem grunner til at Putin blir sittende i minst seks år til.

Risikabelt å være hjemmesitter

Ansatte i offentlig og halvoffentlig sektor ble registrert eller måtte selv registrere at de hadde stemt. Ifølge den regimekritiske russiske organisasjonen Golos har det skjedd på forskjellige måter.

I Moskva er det utviklet et eget system, «Dobrynja», for å registrere persondata til offentlig ansatte som stemmer elektronisk.

I regionene har ledere i utdanningssektoren, barnehager og lokaladministrasjon måttet rapportere hvor mange av deres som har stemt. Deres ansatte har også måttet delta i kampanjer på sosiale medier. Slike innlegg har både handlet om å stemme og hvem de bør stemme på, altså Putin.

I et samfunn hvor folk blir oppfordret til å tyste på hverandre, og det er risikabelt å ikke følge ordre ovenfra, er det klart at dette skaper frykt hos mange.

En representant fra Det liberaldemokratiske partiet i Statsdumaen foreslo for et par dager siden å frata folk stemmeretten hvis de ikke bruker den. Det er ikke offisiell politikk, men det sier litt om hvordan politikere innenfor «systemet» tenker.

Hvis en valgdeltakelse på 77,4 prosent er korrekt, betyr det at over 25 millioner velgere tilhører hjemmesitterne. Da er de okkuperte områdene i Ukraina regnet med.

Lotteri og andre knep

Golos har overvåket og analysert russiske valg fra 2002. Nå er organisasjonen forbudt og basert i utlandet, men de har fortsatt et nettverk i Russland som observerer og rapporterer uregelmessigheter. Her er noen konkrete eksempler fra selve gjennomføringen av valget: https://golosinfo.org/articles/146792

• Folk ble lokket med lodd som premie for å ha stemt, eller for å delta i konkurranser ved valglokalene. Premiene har vært alt fra smarttelefoner til ved og sukker.
• I Sjalinskij-regionen i Tsjetsjenia organiserte den lokale valgkommisjonen «karusellstemming». Det vil si at hver velger stemte tre dager på rad i ulike valgkretser. Den offisielle valgdeltakelsen i Tsjetsjenia var over 97 prosent.
• I byen Starij Oskol var valgdeltakelsen i alle 136 valglokaler 15. mars 47 prosent mot slutten av dagen. Lignende ting har skjedd i St. Petersburg.
• I flere tilfeller er det observert bunker med stemmesedler i valgurnene, blant annet i Krasnodar og Udmurtia. Men det er ikke dokumentert et omfang som gir grunn til å si at det har hatt stor innvirkning på valgresultatet.
• Samtidig har adgangen for uavhengige valgobservatører blitt begrenset. For første gang var ikke Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) invitert til å observere valget. Opposisjonen utenfor Statsdumaen har i praksis vært utelukket fra å observere. Observatørene er også fratatt sin «rådgivende funksjon» i den enkelte valgkrets.

Finnes ikke noe alternativ

Flere av velgerne NRK har snakket med sier «det finnes ikke noe alternativ til Putin».

Han har i praksis styrt landet siden 2000. I fire perioder har han vært president, i én periode statsminister.

Yngre velgere har aldri opplevd noen andre ledere enn Putin.

De tre andre, godkjente kandidatene har alle fått under 5 prosent av stemmene. Ingen av dem har uttalt seg kritisk til presidenten, og ingen har sagt at de er motstandere av krigen i Ukraina. De framstår som alternativer med uklare profiler.

Ingen av de to kandidatene som var erklærte motstandere av krigen, Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, ble godkjent av valgkommisjonen.

Mye tyder på at regimet ble overrasket over at folk stod i lange køer for å skrive under på at de ønsket Nadezjdin som kandidat i januar. Selv hevdet han å ha samlet over 200.000 underskrifter, over dobbelt så mange som kravet til registrering.

Han mener det skremte Putin, som bare godtok kandidater som anerkjente hans lederrolle.

– Putin er den beste til å avslutte krigen.

Et klart flertall av russiske velgere ønsker en slutt på krigen. Men et stort flertall er ikke under noen omstendigheter villige til å gi fra seg okkupert territorium for å oppnå fred.

Det viser meningsmålinger foretatt av det uavhengige Levada-instituttet, oppsummert i en artikkel fra Carnegie-stiftelsen.

Mange av Putin-velgerne NRK har snakket med mener Putin er den beste til å avslutte krigen.

- Det var han som startet, han må avslutte, sier flere.

Men samtidig godtar de fleste Putins forklaring, at han var «tvunget» til å forsvare landet mot ukrainsk og vestlig aggresjon.

• Les også:

  Les også Ekspert om russisk valg: – Åpenbart mer juks og brutalitet

  

Stabilitet er viktigere enn demokrati

Mange godt voksne russere forbinder ordet «demokrati» med de kaotiske 1990-årene da Boris Jeltsin var president.

Det var tiåret da Sovjetunionen gikk i oppløsning, da folk mistet sparepengene i devalueringer og kriminelle «oligarker» delte naturresursene og industrien mellom seg.

Da folk i oktober 2021 ble spurt om de regner seg som «demokrater», var det 47 prosent som svarte «nei» 41 prosent som sa «ja».

84 prosent av russiske velgere kan ikke tenke seg å delta noen form for demonstrasjoner med økonomiske krav.

Stabilitet er viktig for russere, langt viktigere enn reformer.

Russland har en leder som på mange måter er i slekt med høyrepopulister andre steder i verden. Putin appellerer til patriotisme, tro på egne krefter og en særegen rolle i historien. Sånt har mer enn én gang sikret folkeflertall i valg.