Den siste dommen

– Jeg beskyttet kun mitt land.

Den nå 75 år gamle tidligere bosniaserbiske krigslederen som fikk tilnavnet «slakteren fra Bosnia» har hele tiden hevdet at han er uskyldig.

Saken mot Ratko Mladic markerer en avslutning for krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Domstolen ble opprettet i 1993, to år før det verste tilfellet av etnisk rensing under borgerkrigen.

Ratko Mladic står anklaget for å ha gitt ordrene da hans soldater massakrerte 8000 bosniske muslimske menn og gutter i Srebrenica i 1995. Flere lovbrudd skal også ha skjedd under den tre år lange beleiringen av Sarajevo, som varte fra 5. april 1992 til 29. februar 1996, hvor mange tusen mennesker mistet livet.

• Urix forklarer: Srebrenica: Den dystre byen

Rettferdighet, men ikke trøst

Tiltalen mot Ratko Mladic inneholder 11 punkter som omhandler folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser

– Vi får kanskje rettferd om han blir dømt til livstid, men vi vil aldri finne trøst, sier Hajra Catic til nyhetsbyrået AP. Hun mistet sin sønn, sin mann og 20 andre mannlige familiemedlemmer i Srebrenica-massakren.

Krigsforbrytelsene begått i borgerkrigen anses som det verste i Europa siden 2. verdenskrig.

Forbrytelsene Ratko Mladic står anklaget for regnes som de mest alvorlige som tribunalet for det tidligere Jugoslavia har måttet avsi dom over.

I 2016 ble Mladics nære allierte Radovan Karadzic dømt til 40 års fengsel av FN-domstolen.

Karadzic, som var den politiske leder for serberne i Bosnia under krigen og president i den selvoppnevnte serbiske republikken, ble funnet skyldig i folkemord for massemordene i Srebrenica og for krigsforbrytelser under beleiringen av Sarajevo.

• Les også: – Krigen på Balkan var hellig og rettferdig

Dokumenterer krigsforbrytelser for ettertiden

Domstolen har dokumentert drapt, tortur, forvisninger, slaveri og voldtekter. Det er mer uklart om tribunalet har virket forsonende.

– Jeg tror ikke at det å bli holdt ansvarlig – at en juridisk prosess i seg selv – kan føre til forsoning. Forsoning må komme innenfra et samfunn. Det må komme fra ofrenes og overgripernes egne samfunnsgrupper, sier FNs sjefaktor ved Krigsforbyterdomstolen, Serge Brammertz til nyhetsbyrået Ap.

Tiltale er tatt ut mot 161 personer og flere titalls krigsledere og soldater er dømt fra ulike nasjonaliteter på Balkan. De fleste av dem som er dømt er serbere, og kritikere hevder domstolen har hatt en klar slagside.

– Jeg tror ikke at tribunalet har hjulpet forsoning, men har heller bidratt til ytterligere å forverre situasjonen. Ingen kan si at Haag-domstolen har vært objektivt overfor alle parter i konflikten på 1990-tallet, sa nylig Serbias statsminister, Ana Brnabic.

I alt ble rundt 100.000 personer drept i borgerkrigen mellom 1992 og 1995. Det multietniske Jugoslavia samlet av kommunistlederen Tito raknet etter lang tids spenning.

– Du trenger et særdeles aktivt sivilt samfunn som ser etter sannheten, og politikere som er villig til å akseptere det som ble gjort galt i fortiden, for å kunne ha en fremtid sammen. Dessverre er det egentlig ikke det som skjer i regionen, sier FNs sjefaktor ved krigsforbyterdomstolen, Serge Brammertz.

• Les Ytringen: Bosnia 20 år etter

Fremdeles støtte

Ratko Mladic kan få lovens strengeste straff og dømmes til livstid i fengsel. Den militære lederen for de bosniske serberne under borgerkrigen har ennå stor støtte blant serbere og særlig blant bosniske serbere.

Da han ble pågrepet i 2011 hadde Mladic holdt seg i skjul og vært på rømmen i 16 år.

Det er ventet at Mladic vil anke hvis han blir funnet skyldig.