I USA forsøker Donald Trump å sikre amerikanerne et «først i køen»-kort med en presidentordre. Canada har bestilt nok til at alle kanadiere kan vaksineres fem ganger. EU har kjøpt inn 405 millioner vaksinedoser. Storbritannia har til sammen bestilt nok vaksinedoser til 20 millioner mennesker. Mens 1.250.000 nordmenn kan regne med å bli vaksinert innen utgangen av mars neste år.
Men uten alle disse bestillingene hadde vi kanskje ikke hatt noen vaksiner i det hele tatt.
Ni av ti uten vaksine i fattige land
Et nettverk av ulike organisasjoner, bestående av blant annet Amnesty og Oxfam, frykter at ni av ti innbyggere i de fattigste landene i verden vil være helt uten vaksine.
– Ingen bør bli hindret vaksine basert på hvilket land de bor i eller hvor mye penger de har, sier Anna Marriott i Oxfam. De er en del av nettverket som kaller seg People’s Vaccine Alliance.
– Med mindre vi ser noen drastiske forandringer i distribusjonen av vaksinen, så vil milliarder av mennesker ikke få tilgang til en effektiv vaksine på lenge, sier Marriott i en uttalelse.
Feil utgangspunkt
John-Arne Røttingen leder arbeidet med den norske deltakelsen i den internasjonale pandemi-innsatsen. Han er ikke helt enig i premisset til People’s Vaccine Alliance. Han mener at vi må se på hvordan situasjonen var i mai og juni for å forstå hvordan situasjonen er i dag.
John-Arne Røttingen mener at det var på grunn av vaksineprodusentene fikk økonomiske garantier fra de rike landene at de i det hele tatt var i stand til å starte produksjonen.
Foto: Forskningsrådet– Det var en stor grad av usikkerhet for hvor lang tid vaksineutvikling ville ta. Derfor ville ingen av legemiddelselskapene starte storskala produksjon av vaksiner før de kliniske undersøkelsene var klare, sier Røttingen.
– Basert på tidligere erfaringer, vil normalt fire av fem vaksiner som utvikles ikke bli godkjent. Altså blir kun én av fem faktisk tatt i bruk. Det er en stor økonomisk risiko selskapene ikke ville ta med den usikkerheten som var. Da ville de risikert selv å måtte betale for utvikling og produksjon av flere titalls millioner vaksiner for søppelbøtta.
– Samtidig var det klart at å vente på kliniske undersøkelser og godkjenning før storskala produksjon ville gjøre at verden ville tape rundt et halvt års fremdrift. Derfor måtte noen andre skape et marked og ta på seg risikoen gjennom å bestille vaksiner som verken var utviklet, testet eller godkjent enda. Det gjorde verdens rikeste land. Parallelt startet man etableringen av den felles innkjøps- og fordelingsmekanismen COVAX.
– Ved å bestille et stort antall vaksiner i mai og juni hjalp de rike landene legemiddelprodusentene med å eliminere risikoen. De kunne dermed jobbe frem vaksinene i et høyere tempo uten å frykte for økonomien dersom vaksinene ikke blir godkjent, forteller Røttingen.
– Dette er ikke en kamp om mest mulig av kaken, men om å bake kaken og å gjøre den så stor som mulig for alle, sier Røttingen.
- Les:
Garanterer vaksine til fattige
Tidligere har Oxford- AstraZeneca garantert at 64 prosent av deres vaksiner skal gå til mennesker i utviklingsland. I tillegg har COVAX sikret seg 700 millioner vaksinedoser som skal fordeles til 92 ulike lavinntektsland. Et antall som trolig vil øke til 2 milliarder vaksinedoser i løpet av 2021.
Til tross for dette, tror ikke People’s Vaccine Alliance at det er nok doser til alle de som trenger det og at skjevheten er for stor.
Ifølge deres analyser, vil de rikeste landene ha nok doser til å vaksinere hele sin befolkning tre ganger. De trekker blant annet frem at Canada alene har bestilt nok til å vaksinere befolkningen sin fem ganger, ifølge BBC.
Canada med sine 38 millioner innbyggere har lagt inn bestillinger på 414 millioner vaksinedoser fra sju forskjellige produsenter. Hvis alle disse mot formodning blir godkjent vil Canada sitte igjen med altfor mange doser. De har derfor åpnet for å gi de vaksinene som de ikke bruker til fattige land, skriver nyhetsbyrået Reuters.
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
Skjevfordeling
Ifølge en oversikt fra Duke University i Nord-Carolina har høy- og middels høy-inntektsland sikret seg 6,6 milliarder vaksinedoser. Mens de som defineres som lavinntektsland ikke er registrert med en eneste bestilling. De er dermed kun dekket av de 700 millioner dosene som COVAX allerede har sikret seg. I tillegg til de 2 milliarder dosene som de trolig kommer til å få tilgang til i løpet av neste år.
En slik skjevfordeling av medisiner og vaksiner er selvfølgelig ikke noe nytt i verden.
Ifølge WHO så mangler 20 millioner nyfødte de nødvendige vaksinene hvert eneste år
– Vi snakker om en 90/10-fordeling. 90 prosent av verdens farmasøytiske produkter gis til 10 prosent av verdens befolkning. Det vil alltid være en del av historien, sier Clare Wenham, ved London School of Economics til BBC.
Joe Biden og USA er blant de landene i verden som er hardest rammet og som nå forsøker å sikre seg så mange vaksinedoser som mulig.
Foto: CARLOS BARRIA / ReutersNettverket People’s Vaccine Alliance ønsker at produsentene åpent deler sin kunnskap slik at flere kan få tilgang. De forslår at Verdens helseorganisasjon kan organiserer dette arbeidet.
AstraZeneca har tidligere sagt at de vil dele sin teknologi og vil distribuere vaksinen uten økonomisk vinning til utviklingsland. Dette er også en vaksine som er billigere å produsere og enklere å lagre enn blant annet Pfizer sin som må lagres i 70 minusgrader.
