For dem er det bare ett Tyskland. Punktum. Øst og vest og murens fall er like fjernt for dem som det er for alle oss som er født etter 1989.
Ricarda Gundermann (20) er vokst opp i det gamle DDR. Hun bor i delstaten Thüringen, bare en snau mil fra det som en gang var grensen mellom øst og vest. Men selv har hun lite forhold til delingen som var.
Dumme bananvitser
– Besteforeldrene mine snakker om delingen etter krigen, og foreldrene mine snakker om gjenforeningen for 20 år siden. De forteller om alle soldatene som holdt til i byen vår fordi grensa lå så nært, og det måtte så mange til for å passe på at ingen snek seg over. Det er spennende å høre om, men det angår liksom ikke meg, sier hun.
– Skjønt det hender at jeg møter folk fra det gamle vesten som tuller og vitser masse om bananer. Da skjønner jeg jo hvor mye delingen betydde og hvor forskjellig dagliglivet var i øst og vest. Vi hadde visst ikke bananer hos oss.
- Les flere bananhistorier:
Engstelige foreldre på 90-tallet
Ayse Kizilkulak (18) fra delstaden Baden-Württemberg i syd-Tyskland er enig. Den tyske gjenforeningen er fjern historie.
– Men jeg kan huske at foreldrene mine fulgte spent med på fornyelsen av det gamle øst sånn innover på 1990-tallet da jeg var liten. De var litt engstelige av en eller annen grunn, og lurte på hvordan det skulle gå. Men de var stolte også, mener hun å huske. Hun tror kanskje historien er nærere for dem som bodde i DDR, fordi endringene har vært størst der.
– Etter hva jeg har hørt, var det helt forferdelige forhold i øst-Tyskland, og overgangen må ha vært enorm. Vi i vesten har liksom hatt det likt hele tiden, sier hun, og legger til at nå virker alle lykkelige over at Tyskland er ett land - uavhengig av hvor i landet man bor.
Viser at alt er mulig
Paul Kretschmer (18) kommer fra Lichtenstein i Sachsen. Han er den av de unge vi traff som synes Tysklands gjenforening i 1989 ikke bare hører historien til.
– Dette er noe av det mest spennende jeg hører om, både på skolen, i mediene og på nettet. Jeg tenker at murens fall er beviset på at alt er mulig - politisk sett. Jeg blir glad av å se bildene fra november 1989, og tenker at dette er historie vi ikke må glemme, men ta med oss videre.
– Det finnes fortsatt mange murer.
