Etter det første angrepet på debattmøtet i kulturhuset Krudttønden truet mannen til seg en bil og flyktet. Etter noen timer fant politiet fluktbilen forlatt i gaten Borgervænget litt over en kilometer unna.
NYE BILDER: Onsdag offentliggjorde politiet nye overvåkingsbilder av gjerningsmannen tatt ved en internettkafé i tidsrommet etter angrepet på debattmøtet, men før angrepet på synagogen.
Foto: Københavns politiPolitiet brukte dyrebar tid på å la mannskaper undersøke området, blant annet for å se etter overvåkingskameraer på husveggene.
Politifolk kjørte rundt og kikket opp på vegger og tak: Er det et kamera som kan ha fanget mannen på opptak?
– Slik gjør vi alltid. Det er noe vi er nødt til, sier visepolitiinspektør Jens Møller Jensen i Københavns Politi til avisa Politiken.
Avisa skriver at det finnes rundt 500.000 slike kameraer i Danmark, men ingen sentral oversikt.
Database på dugnad
Men en delvis oversikt finnes lett tilgjengelig på nettet, selv om lite tyder på at politiet brukte den.
I 2012 startet den mindre avisa Information en dugnad for å kartlegge overvåkingskameraenes utbredelse i Danmark.
De publiserte et kart og laget apper til smarttelefoner slik at alle kunne gi informasjon om kameraer de så i sitt nærområde.
Basen inneholder bare et par tusen kameraer, men flere av kameraene der hadde fanget opp gjerningsmannen, skriver teknologinettstedet Version2.
Blant annet skal ett av kameraene ha filmet mannen i det han byttet fra fluktbilen til en taxi ved Kildevældsskolen på Østerbro.
Dermed kom politiet i kontakt med taxisjåføren, som igjen kunne gi informasjon om hvor han hadde kjørt gjerningsmannen.
Les også:
Ingen oversikt som politiet bruker i Norge
Heller ikke i Norge finnes det noen sentral og oppdatert oversikt over overvåkingskameraer politiet kan bruke, bekrefter Datatilsynet.
HAR BASE: Ove Skåra forteller at de i Datatilsynet får inn informasjon om overvåkingskameraer, men at basen deres ikke har nok informasjon til å plassere alle på kart.
Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenAlle kameraer som settes opp må meldes inn til dem, men uten nøyaktig informasjon om plassering. Databasen vil derfor ikke være nyttig for politiet når det haster.
– En bank kan ha meldt at de har kameraer ved alle minibanker, men ikke hvor de er, sier fungerende direktør Ove Skåra i Datatilsynet til NRK.
Han understreker at svært mange kameraer heller ikke er meldt inn slik de skal. En kartlegging som informatikkavdelingen ved Universitetet på Ås utførte i 2009 fant over 1000 kameraer bare Oslo sentrum.
Dersom Datatilsynets database skal videreføres, åpner Skåra for at at den får en modernisering som også kommer politiet til gode.
– Det kan være lurt at den utvikles slik at politiet raskt kan se hvor det finnes kameraer når det er kritisk, sier han.
