Byen der knapt noen har penger

Det er siesta i La Línea de la Concepción helt sør i Spania.

Men det spiller egentlig ingen rolle, for trafikken i butikkene i hovedgaten er omtrent lik null uansett. Knapt noen i byen har noen ekstra penger i lommeboka.

Bianca Carrillo en av dem som bekymrer seg over framtida. Familien på tre blir snart fire, men de bor fortsatt hjemme hos hennes foreldre. 400 euro i måneden, 3000 norske kroner, strekker ikke til.

Både Bianca og mannen mangler jobb.

– Jeg har ikke hatt arbeid på to år. Mine foreldrene reiser rundt til byer for å finne arbeid der det er mulig, sier Bianca Carrillo på godt engelsk. Det hjelper ikke hvor god utdannelse man har, halvparten av Spanias unge er uten jobb.

• Les: – De sosiale skillene i Spania blir større

Tomt og stille og uten penger

Men det er lite håp i sikte, i hvert fall i nær fremtid. Den spanske økonomien skrumper igjen inn og arbeidsløsheten øker. Tallene for siste kvartal viser nesten 25 prosent ledighet på landsbasis.

• Les også: Spanias svarte arbeidsmarked

I La Línea er tallet betydelig høyere, nesten 40 prosent av arbeidsstyrken mangler jobb. Kollapsen i den spanske byggeindustrien får skylda.

– Bygg og anlegg sto for størsteparten av arbeidsplassene her i området, forteller fagforeningslederen Ricardo Fernandez de Vera til NRK.

Da byggeboomen kollapset forsvant arbeidsplassene, dokumentert i La Línea ved byggeplasser som står forlatte og uten aktivitet. Byen framstår nærmest som en spøkelsesby.

For ytterligere en stor arbeidsgiver i La Línea har kollapset, nemlig kommunen selv. Den er praktisk talt bankerott.

Får ingen penger

Utenfor byens rådhuset henger det plakater og bannere med slagord. Men demonstrantene som skrev plakatene har gått inn, og på jobb.

De ansatte har fortsatt jobbene sine, de får bare ikke betalt. Kommunekassa er tom.

Mellom sju og ni måneder er det siden siste utbetalte lønning. Konsekvensene er naturlig nok store.

– Sju måneder uten penger. Det er vanskelig, veldig vanskelig, veldig vanskelig, sier Julio Lopez som jobber i rådhuset og forsøker å smile skjevt. Men tårene trenger seg på.

Mange i byen har det tungt. Er det ikke dem selv, er det andre i familien eller nabolaget som er rammet. La Línea har i underkant av 65.000 innbyggere.

– Situasjonen er svært alvorlig, sier fagforeningsleder de Vera, selv ulønnet for tiden.

– Når så mange mennesker ikke får betalt, har de ingen penger å handle for, noe som gjør at også handelsstanden stopper opp. Mange har problemer med å med å klare de løpende utgiftene, som å betale gjeld. De som kan, tyr til familie og venner, forteller han.

Juan Antoni Guerrero, også kommuneansatt uten lønn, gjentar ordene fra kollegaen Julio Lopez.

– Situasjonen for alle er vanskelig, veldig vanskelig. Folk lever og eksisterer nå kun for familien. Familien gjør at vi holder hverandre oppe, uten det hadde mange funnet det vanskelig å fortsette, sier han og tenker på livet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ingen vekst i sikte

Den spanske regjeringen forsøker å skape nytt liv i økonomien, som på nytt er inne i resesjon, altså langvarig økonomisk nedgang. Men det er ikke lett, når man samtidig er inne i tidenes spareprogram med massive kutt i den offentlige pengebruken.

• Les: Spania innfører flere kutt
• Les: – Spanias økonomi er i resesjon

Og beregningene er dystre, i går kom ferske tall fra EU-kommisjonen som viser at Spania trolig går mot større budsjettunderskudd enn beregnet, både i år og neste år. Det samme gjelder Italia og Frankrike. De klarer ikke skape den nødvendige veksten som får de økonomiske hjulene i gang igjen.

• Les: – Spania kan være på vei mot finanskrise i 2013
• Les: Tysk finansminister: Ingen eurokrise om Hellas ryker

Samtidig er det spanske bankvesenet i dyp krise. Denne uka måtte den den spanske staten ta kontroll over en av landets kriserammede bankgrupper.

• Les: Spania vil opprette «søppelbanker»

I La Línea håper de kommuneansatte at staten også tar kontroll over dem. Kommunen trenger sårt skatteinntektene som ikke lenger kommer inn for å få betalt sine ansatte.

Uberørt av krisa

Få kilometer unna er det en helt annen virkelighet, i det britiske selvstyrte territoriet Gibraltar.

Der er det nesten ikke arbeidsledighet og man merker knapt den europeiske krisen. Territoriet har fordelaktige skatteregler som gjør at det investeres betydelig mer her enn hos naboen.

Mange spanjoler prøver derfor lykken på britiske siden av grensen. Det har de gjort siden 1700-tallet, da Gibraltar vokste til å bli en viktig havneby.

Da general Franco i 1969 stengte grensepasseringene, som følge av striden om eiendomsretten til klippestaten, ble La Línea hardt rammet. De som hadde arbeids i den britiske enklaven fikk ikke kommet seg på jobb, og det gikk økonomisk hardt ut over byen og borgerne.

Da grensene ble åpnet for fullt igjen i 1985, gikk trafikken også den andre veien. Mange gibraltarer flyttet til La Línea de la Concepción fordi levekostnadene og eiendomsprisene var langt lavere der.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

I dag passerer 7000 spanjoler grensen – hver dag – for å arbeide. I tillegg kommer smuglere og lykkejegere, i et anslagsvis antall på 3000–4000 per dag.

– Jeg vil ikke si at situasjonen i Spania skaper direkte problemer for oss, men en del «utfordringer» blir det naturligvis, sier lederen for selvstyreregjeringen Fabian Picardo.

– Når man har 25–30 prosent arbeidsledighet rett over grensen, ja opptil 40 prosent i enkelte bransjer, er det naturligvis mange som søker arbeid her, for det er jo tross alt flere jobber her enn der, sier han.

La Línea og resten av det nærliggende området i Cádiz-provinsen eksporterer store mengder frukt, grønnsaker og andre næringsmidler til Gibraltar. Tilbake får de spanske og utenlandske varer – men svart.

– Problemet er at det skapes en undergrunnsøkonomi. Personer kommer hit, kjøper produkter som de tar med tilbake til Spania og selger videre for en høyere pris, sier regjeringssjef Picardo som er valgt for Labour.

Selv bensinen foretrekker spanjolene å fylle i Gibraltar, med de konsekvenser det har for lokale spanske bensinhandlere. Andre tar med seg sin gibraltarske lønn tilbake og bidrar med sitt for å holde den spanske økonomien i gang på sparebluss.

Lys i tunnelen?

Juan Antonio Guerrero vil fortsatt gå til sin jobb i rådhuset. Det er fortsatt arbeid som trengs å utføres, selv om det nærmer seg unntakstilstand. Like lite som sine kolleger aner han når lønna vil komme.

– Kommunen har ingen penger, ingenting, virkelig ingenting. Det er ikke noe fremtid, sier Guerrero og rister på hodet.

Så mørkt ser ikke fagforeningslederen Ricardo Fernandez de Vera på det.

– Vi har ikke tall som viser at folk flytter fra La Linea. Folk forsetter å bo her, og tenker at byen kanskje kvikner til en dag, sier Fernandez de Vera.