FN-ansatte fant massegraver i Burundi. Kvinner ble voldtatt av politi og sikkerhetstyrker på våpenjakt hos opposisjonelle. Det skjedde samme dag som NRK besøkte en radiostasjon for burundiske flyktninger i nabolandet Rwanda.
– Dette overrasker ikke oss. Det blir bare verre. Vi venter på blodbadet, sier Bazikamne Révérien.
Radiostasjon for flyktninger
Frykt: Journalist Bazikamne Reverien frykter et blodbad i Burundi.
Foto: Robert Lutta / NRKHan er en av de mange journalistene som har flyktet fra tvang og terror i Burundi.
Nå bringer han de dårlige nyhetene fra hjemlandet videre over eteren.
Rwandas journalistforening har gitt de som flyktet fra tvang og terror i nabolandet et kontor og noen dataskjermer.
– De brant ned radiostasjonen jeg jobbet for i Burundi. De sa at de ville gjøre det samme med meg. Bazikamne Révérien sier at Burundi er på randen av folkemord.
– Det samme vil skje med mitt folk nå, som det som skjedde med folk her i Rwanda.
Ved massegraven
Få kilometer fra radiostasjonen ligger massegraver fra folkemordet i Rwanda tett i tett. En million mennesker slaktet ned på tre måneder i 1994. Landet er ikke større enn Hedmark fylke.
RAMMET: Jean Pierre Sagahupu mistet mor, far og sju søsken.
Foto: Sverre Tom Radøy / NRK– Det blir åtte i timen, eller kanskje minuttet, sier Jean Pierre Sagahupu.
Han er utdannet regnskapsfører, men går surr i tallene. Moren, faren og sju søsken er blant de som telles.
– Nei, de ble ikke skutt. Vi kunne ikke betale morderne for kulene, så de brukte macheter.
Les også: Frykter folkemord i Burundi
Les også: Frykter et nytt Rwanda i Burundi
Les også: – Minst 39 lik funnet i Burundi
Grip inn, nå!
Jean Pierre sier at likhetstrekkene med det som skjer i nabolandet er skremmende mange. Flere og flere drepes flere og flere fengsles, pressen knebles og sikkerhetsstyrkene plukker ofre fra private hjem når natten kommer.
MASSEGRAV: 250000 døde ligger i denne betonggraven.
Foto: Sverre Tom Radøy / NRK– Den verste likheten er at ingen griper inn. FN trakk seg ut av landet mitt mens en million mennesker ble slaktet ned, sier Sagahupu.
Han tar rosen han kjøpte ved inngangen til minnesenteret over folkemordet og legger den på en av betongblokkene. Under betongen ligger titusener av lik.
– Verden må ikke glemme det som skjedde her i 1994. Noen må gripe inn i Burundi nå. I dag. I morgen er det for sent.