Startskuddet for krigen om statsbudsjett gikk i det øyeblikket Regjeringen Stoltenberg la det frem. Reaksjonene fra opposisjonen er uvanlig sterke.
Med unntak av SV - og LO-sjefen - er alle provoserte av et budsjett de mener er næringsfiendtlig. Så harde skudd som politikerne fyrer av nå, kan en regjeringskrise i høst ikke utelukkes - selv om et forlik med sentrum tross alt er mest sannsynlig.
Sterk lut
Regjeringen Stoltenberg har utvilsomt lagt frem et politisk profilert statsbudsjett.
Arbeiderparti-regjeringen plasserer seg mer til venstre i det politiske landskapet. Stoltenberg bruker sterk lut. Det skal satses på offentlig velferd, og prisen må næringslivet betale. Carl I. Hagens enorme vekst på meningsmålingene har skremt Jens Stoltenberg til et klart motsvar.
Statsminister Jens Stoltenberg mener selv at Regjeringen innfrir folkets krav om å bruke mer penger på helse, skole og omsorg. Men fordi regjeringen ikke vil bruke for mye oljepenger, kommer altså vågestykket med en ny konjunkturavgift, som i realiteten betyr at bedrifter må betale en større arbeidsgiveravgift.
Mange bedrifter vil ikke ha råd til å lønne sine ansatte. Og det er også meningen. Regjeringen vil flytte arbeidskraft fra hoteller til sykehjem. Slik skal altså helsesektoren kunne hente inn noe av den arbeidskraften som trengs.
Blankt nei fra Sentrum
Men sentrumspartiene sier i dag blankt nei til å "straffe" næringslivet.
Statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik sier konkunkturavgiften er en stor provokasjon mot små og mellomstore bedrifter. Det var ikke mye å hente av støtte fra noen av de andre sentrumspartiene heller.
Forhandlinger om et budsjettforlik med sentrum sitter langt inne, hvis vi skal tolke de første reaksjonene. Det er tvilsomt om konjunkturavgiften blir vedtatt, iallfall i den form Regjeringen foreslår.
Kjell Magne Bondevik kan se sin sjanse til et comeback som statsminister i høst. Bondevik & Co. er fortsatt hevngjerrige, etter at Jens Stoltenberg presset sentrumsregjeringen ut av regjeringskvartalet. Bondevik er adskillig mer populær blant velgerne enn Stoltenberg, som for tiden ligger på et lavmål på barometrene.
Mens Regjeringens ambisjon nå kan være å sprenge sentrum, kan sentrumspartienes mål bli å sende Arbeiderpartiet inn i en mørk tunnell.
Bondeviks sjanse
Dette er Bondeviks "oppside" i dag. Men når han skal legge strategien, finnes det også en klar "nedside".
Konjunkturavgiften, som Regjeringen har varslet, bringer inn over fem milliarder kroner i statskassen, og i tillegg vil sentrum redusere matmomsen mye mer enn Regjeringen.
Hvordan skal sentrumspartiene klare å samle seg om en annen måte å dekke inn et så enormt store beløp? Alternativet til en "ansvarlig inndekning" er å øke utgiftene enda mer, og det er en risiko å ta - også for sentrumspartiene.
Klemt mellom Hagen og Gjerdrum
Regjeringen Stoltenberg har forsøkt å balansere mellom Carl I. Hagen og Svein Gjedrem. Fremskrittspartiet sier at verdens rikeste stat har råd til å bruke mye mer av oljepengene. Sentralbanksjefen sier at renten kommer til å fyke i været hvis Regjeringen gjør nettopp dette. Det er grunn til å tro at Arbeiderparti-regjeringen har strukket seg lenger ved å bruke mer penger enn det som egentlig var "meningen". Et mer ekspansivt budsjett kan derfor bli vanskelig for Bondevik.
Det er også så kort tid siden Bondevik selv var statsminister at han ikke har glemt pensjonsbomben som kommer til å eksplodere om ikke så lenge. Det norske oljeeventyret kan ikke dekke opp for pensjonsforpliktelsene som kommer. Bondevik og hans venner i sentrum må finne ut hvor modige de våger å være når det gjelder pengebruken.
Så kommer den store utfordringen for sentrumspartiene i å samle seg om et alternativ - og her er det mange saker de strides om. Og ikke nok med det: Hvis sentrum avviser samarbeide med Arbeiderpartiet, må jo partiene få til et alternativt budsjett med partiene på høyresiden. Det vil ikke styrke mulighetene for å sette inn mer ressurser i offentlig sektor.
Lysten til å felle Regjeringen er nok ganske stor, men det er slett ikke sikkert viljen og evnen er der. Flertallet som utløser regjeringskrisen må også forplikte seg til å danne flertall for et nytt budsjett. Dessuten er det ingen automatikk i at Bondevik i regjeringsoppdraget hvis det blir krise i høst.
Det politiske klimaet er for tiden sterkt preget av Fremskrittspartiets eventyrlige fremgang. Og Carl I. Hagen-effekten vil bidra til at denne høsten blir turbulent og uvanlig uforutsigbar.
Stoltenbergs politiske liv
Jens Stoltenberg er på sin side inne i en skjebnetid. Han kjemper for Regjeringen, men også for sitt eget politiske liv. Den store visjonen om modernisering og effektivisering finnes det få spor av i budsjettet. I sin tale i Bergen i juni sa Jens Stoltenberg at evnen til fornyelse er Regjeringens og hans politiske prosjekt. Nå handler det mer om å innkassere kortsiktige gevinster.
Hvis Stoltenberg lykkes i høst og får til et samarbeide i Stortinget, kan han komme seg opp igjen. Men hvis Stoltenberg taper i Stortinget og heller ikke vinner Arbeiderpartiets landsmøte, kan han være ferdig som toppolitiker.