Gaddafi er langt fra den første diktatoren som har gått døden i møte, strippet for ære og omringet av fiender. Slik gitt det med noen av diktatorene som har regjert med litt for fast hånd:
Muammar al-Gaddafi, skutt 20. oktober 2011
Muammar al-Gaddafis brutale regime fikk en brutal slutt, da han ble skutt og drept på kloss hold etter at han ble pågrepet i sin fødeby Sirte.
NATO-fly skal først ha stanset en kolonne som skal ha vært på vei ut av Sirte med Gaddafi om bord. Men meldingene om hva som skjedde etter at Gaddafi ble funnet i et rør, er mange og motstridende, melder NTB.
En rekke amatøropptak gjort med mobiltelefoner og vitneutsagn kaster likevel lys over den forhatte diktatorens skjebne.
Et lengre opptak gjort i minuttene etter at han ble funnet, viser en kraftig forslått Gaddafi omringet av fiendtlige og væpnede menn. Han blir sparket og mishandlet, og både hodet, ansiktet og den gule skjorten han har på seg, er dekket av blod.
Videoopptak viser også at liket ble avkledd og slept gjennom gatene. Liket ble tråkket på av en jublende folkemengde.
Saddam Hussein, hengt 30. desember 2006
Ni måneder etter at USA gikk til krig mot Irak i 2003, blir den tidligere presidenten tatt til fange. Han ble plukket opp fra en jordhule ved hjembyen Tikrit, skjeggete og åpenbart i sjokk over å bli pågrepet.
- Han ble fanget som en rotte. Når du ligger på bunn av et hull kan du ikke slå tilbake, sa generalmajor Raymond Odierno, som ledet operasjonen.
5. november 2006 ble han dømt til døden for massakren på 148 sjiamuslimer i landsbyen Dujail. Dødsdommen ble opprettholdt av en ankedomstol 26. desember.
30. desember samme år ble dødsdommen fullbyrdet. Saddam neket å bære en kappe over hodet da han skulle møte døden. Han var i sivile klær. Henrettelsen skjedde i det som mest av alt ser ut som et kjellerlokale. De som utførte oppgaven var ikledd svarte finlandshetter.
Soldater ropte fornærmelser til ham til en dommer ba om stillhet, ifølge Daily Mail. Videoen av henrettelsen spredte seg raskt i hele verden.
En privat sjiamuslimsk TV-kanal sendte senere ut bilder med den døde presidenten, liggende med nakken i en forvridd stilling, og svøpt i ett hvitt klede.
Adolf Hitler, begikk selvmord 30. april 1945
Mens 2. verdenskrig gikk mot slutten ble også Hitlers helse verre. Han led av Parkinsons sykdom og tiltagende demens.
Han lot store deler av staben reise vekk da det 22. april 1945 ble klart at Berlin var omringet og krigen var tapt. Men selv ble han værende i Førerbunkeren under rikskanselliet i Berlin.
Den 29. april undertegnet han sitt politiske og et privat testament, og giftet seg med sin mangeårige livsledsagerske Eva Braun.
Dagen etter begikk de begge selvmord ved å ta cyanid-ampuller. Hitler skjøt seg samtidig i tinningen, skriver Wikipedia.
Hans medarbeidere bragte likene ut i hagen og brente dem i flere timer før de ble begravet.
Hitler fikk imidlertid ikke hvile i fred: russerne gravde opp likene, og flyttet dem en rekke ganger før de til slutt ble gravd opp i 1970 og destruert.
Benito Mussolini, skutt 28. april 1945
Fascistlederen Mussolini ble avsatt som Italias statsminister etter at landet i 1943 anså krigen som tapt for egen del. Da var Italia presset ut fra tidligere kolonier i Afrika, de hadde tapt i Hellas, og ble selv angrepet av de allierte på Sicillia, skriver Wikipedia.
Mussolini ble arrestert og holdt fanget, men senere befridd av tyske fallskjermjegere og innsatt som marionetthersker i tyskokkuperte Nord-Italia.
28. april 1945 forsøkte Mussolini å flykte inn i Sveits sammen med sin elskerinne Clara Petacci, og flere regjeringsmedlemmer. Alle ble henrettet ved arkebusering (henrettelse ved skyting).
Likene ble fraktet til Milano, og hengt opp ned fra en jernbjelke, der den opphissede folkemengden fikk utløp for sitt sinne.
I timevis ble liket av den tidligere statslederen spyttet på, sparket, steinet og slått, ifølge Daily Mail. Den mektige diktatoren som hadde levd i luksus døde æreløs og forhatt.
Nicolae Ceausescu, skutt 25. desember 1989
Romanias diktator fra 1967 til opprøret i 1989 ble henrettet ved skyting etter at han ble dømt til døden på grunn av sin rolle som diktator.
Den rumenske befolkningen gjorde opprør mot Ceausescus styre på slutten av 1980-tallet, i likhet med mange andre østeuropeiske land. Men i Romania ble opprøret blodigere enn i de andre landene, Ceausescu ga blant annet ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timisoara, skriver Wikipedia.
22. desember flyktet han fra presidentpalasset, men ble senere arrestert. Gruppa som hadde tatt makten i landet, en koalisjon av opposisjonelle kommunister og regimekritikere i militæret, arrangerte en summarisk rettssak, som 1. juledag endte med dødsdom for Nicolae Ceausescu og kona Elena.
De ble henrettet senere samme dag.
Presidentparet var forhatt, mye på grunn av et stort personlig forbruk, stormannsgalskap og beinhard undertrykking ved hjelp av sikkerhetspolitiet Securitate.
Det var så mange soldater som ønsket å utføre henrettelsen av Ceausescu og kona, at det ble gjennomført et lotteri for å fordele oppgaven.
De skulle etter planen bli henrettet hver for seg, men ba om å få dø sammen, et ønske som ble oppfylt.
I fjor sommer ble graven til den døde diktatoren åpnet. Det var barna til Ceausescu som ønsket å få stadfestet at foreldrene lå gravlagt der, noe DNA-analyser kunne bekrefte.
Valerian, drept i fangenskap år 260
Caesar Publius Licinus Valerianus Pious, kjent som Valerian, var romersk keiser fra år 253 til 260, da han ble tatt til fange av sasanidene i Persia under et felttog.
Valerian møtte med den persiske kongen Shapur – etter å ha tapt slaget ved Edessa – for å forhandle om en fredsavtale. Men våpenhvilen ble brutt av Shapur, som tok Valerian til fange og torturerte ham.
Valerian var den eneste romerske keiseren som noensinne ble tatt som krigsfange, ifølge Daily Mail.
Valerian ble ifølge den kristne forfatteren Lactantius torturert og ydmyket i fangenskap. Han skal ha blitt brukt som kongens fotskammel.
Valerian skal ha tilbudt Shapur mange løsepenger for å bli sluppet fri, men i stedet blitt tvunget til å drikke smeltet gull, før han ble flådd og huden stoppet ut og stilt ut som et trofé i hovedtempelet til perserne.
Først etter et senere persisk tap for Roma ble Valerians levninger kremert og begravet.
Josef Stalin, død av hjerneblødning 5. mars 1953
Stalin sto bak over 20 millioner dødsfall, men selv kan han ha unnsluppet dommen.
Under oppseilingen av en ny periode med politiske utrenskinger i Sovietunionen, fikk Stalin slag og døde, ifølge Wikipedia.
Etter et kveldsmåltid med en rekke sentrale sovjetiske lederskikkelser, falt Stalin sammen i sitt rom den 1. mars 1953. Han ble ikke oppdaget før kvelden dagen etter, fordi vaktene holdt seg til ordren om ikke å forstyrre ham.
Han døde fire dager senere, 74 år gammel. Det ble ikke tilkalt lege før mer enn ett døgn etter at han ble funnet.
Den offisielle dødsårsaken var hjerneblødning, men det er spekulert i at han ble forgiftet av warfarin, en kraftig, men smakløs rottegift som virker blodfortynnende og kan utløse slag og blødninger.
I sju år etter sin død hvilte Stalin ved Lenins side i mausoleet på Den røde plass i Moskva, som Lenins likemann, ifølge Store norske leksikon.
Stalins ettermæle ble imidlertid raskt dårlig. I 1961 ble Stalins levninger overført til en relativt anonym grav ved Kremlmuren, og Stalingrad og en rekke andre byer som bar hans navn, ble omdøpt.