NRK Meny
Normal

Europas blonde bombenedslag

Det sies at det blåser mørkeblå vinder over Europa, og at høyrepopulismen brer om seg på kontinentet som en oljeflekk på papir.

Geert Wilders
Foto: CHIP EAST / Reuters

H

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Brussel.

I løpet av min korte tid som ny Europa-korrespondent har jeg kommet i nærkontakt med disse populistiske kreftene.

En varm sommerdag i Rotterdam fikk jeg treffe mannen som har snudd Nederland på hodet - høyrepopulisten Geert Wilders.

Bare kalt «the blonde bombshell» – det blonde bombenedslaget – av den britiske avisen The Guardian.

Plutselig inntok han Rotterdam med hele sitt hoff og sitt valgkampmaskineri. Det ble et møte jeg fortsatt går å tenker på.

Kvasi-toleranse

Jeg var kommet til Nederland som påtroppende korrespondent for å dekke valget.

Jeg lesset kofferter, PC- og opptaksutstyr inn i taxien, mens teknoen pumpet ut gjennom et halvåpnet vindu. Taxisjåføren var opprinnelig fra Tyrkia. En ung mann, med tynn sommertrøye og et trett drag om ansiktet.

Jeg småpratet litt om valget og lurte på hva han ville stemme. Men han beit meg fort av:

– Jeg hater Nederland, og jeg hater nederlendere, sa han irritert.

– Jeg er så lei kvasi-toleransen deres, måten de smiler til deg på mens de snakker stygt om deg når du snur ryggen til. De skal liksom være så liberale og tolerante, men det er bare sprøyt.

– Gi meg heller en tysker! Tyskere sier rett ut at de ikke liker utlendinger. Men det er i det minste en ærlig sak, sa han.

Påkledning eller ikke påkledning?

Om kvelden da jeg ankom hotellet mitt i Amsterdam, fikk jeg se det tradisjonelle bildet av det liberale og tolerante Nederland.

Prostituert Nederland

Toleransen for de lettkledde er stor i Nederland...

Foto: Hege Moe Eriksen / NRK
Muslimsk kvinne Nederland

Toleransen for de fullt påkledde er noe mindre...

Foto: FRED ERNST / Ap

Tvers over gaten var det et toetasjes hus med veggstore vinduer opplyst i rødt. Det var en salgsutstilling med ymse varer.

I det øverste vinduet satt en kvinne på en liten skammel, bare iført undertøy og med bena spredt. I det nederste satt en annen og som ut som hun kjedet seg.

Nakenhet har sin egenverdi i Nederland, og selv bordeller er omfavnet av statlige reguleringer.

Verre er det med påkledning. I hvert fall om det dreier seg om noe som dekker til hodet til en muslimsk kvinne.

Den drøyt seks prosent store muslimske befolkningen i landet har for alvor satt Nederlands toleranse på prøve.

Retorikkens gåte

Og den store drivkraften i dette heter Geert Wilders, lederen av PVV – Partiet For Frihet – og en av Nederlands mest omstridte politikere.

Jeg hadde gleden av å møte han ansikt til ansikt denne junidagen i Rotterdam.

Det var på et valgkamparrangement, lagt til kjøpesenteret Alexandrium, øst i byen. Kledt i hvitt, med den velkjente plantinablonde manken gredd bakover. Wilders talte varmt om sikkerhet i gatene, helse for eldre og stopp i innvandring.

Tross i hans uttalte motvilje mot media, snakket han villig med NRK. Men stemningen ble fort litt mer anspent. Jeg spurte hva det egentlig var han hadde i mot muslimer.

Og det var da det begynte å rykke i munnviken til Wilders.

– Islam er en fascistisk religion, en regligion jeg ikke respekterer i det hele tatt, sa han mens han så seg rundt, som om han var på vei til å gå.

– Det sies du sprer hat med din antiislamske retorikk, insisterte jeg.

Wilders satte brått øynene i meg.

Hege Moe Eriksen og Geert Wilders

Fra NRKs møte med Wilders i Rotterdam.

Foto: NRK

– Retorikk? gjentok han hånlig.

- «Well you must be an independent woman» – du må vel være en selvstendig kvinne – sa han kort, så gjentok han sin forakt for islam.

Vestlig forsvarer

I Nederland er Wilders en selvutnevnt beskytter av fundamentale vestlige verdier som ytringsfrihet, homofili og – skulle man tro – også kvinnefrigjøring.

Jeg går fortsatt rundt og tenker på hva det er han har imot selvstendige kvinner. Eller hva han egentlig mente med kommentaren til meg.

Kanskje var det en kritikk av fremmedordet «retorikk». Et lite spark fra mannen som frir til folk flest og som jevnlig skaper overskrifter med å skjelle ut elitistiske politikere som har mistet kontakten med grasrota.

Kanskje var det et kompliment, sa min belgiske fotograf, men latteren hans avslørte at han ikke fant det særlig sannsynlig.

Hva Wilders egentlig mente, får jeg kanskje aldri vite. Til tross for sin store suksess er mannen ekstremt mediesky og i tillegg politibeskyttet døgnet rundt på grunn av drapstrusler.

Dagen etter vårt møte gjorde Wilders et brakvalg i Nederland, og PVV ble landets tredje største parti.

– Han tør si det mange tenker, sier folk i Haag til meg.

– I landets store byer klumper innvandrere seg sammen i egne bydeler, mens den hvite befolkningen rømmer til forstedene.

Såret president

Nå er det ikke bare i Nederland innvandring skaper høy temperatur. Det var en helt annen mann, et helt annet sted, som virkelig satte fyr i debatten.

Han så meg inn i øynene og sa: «Jeg er såret, ydmyket og fornærmet».

Ordene kom fra president Nicolas Sarkozy - og jeg satt på forreste benk på pressekonferansen. Salen var stinn av journalister.

Nicolas Sarkozy

En fornærmet Nicolas Sarkozy tilbakeviser anklagene om uverdig behandling av romfolket.

Foto: PHILIPPE WOJAZER / Reuters

Det var europeisk toppmøte i Brussel, men det eneste folk brydde seg om var striden mellom EU-kommisjonen og Sarkozy.

Kommisjonen mente hans utsendelse av romfolket kunne sammenlignes med deportasjoner under andre verdenskrig. Og dermed var en ny krig i gang - en ordkrig Brussel knapt har sett maken til.

Og om det skulle være tvil, så ja: presidenten tok kritikken svært personlig. Og han ble rasende.

Det er det også mange franskmenn som har blitt, men av motsatt grunn.

Jeg satt en dag på t-banen i Paris, hvor jeg plutselig kom i snakk med damen rett foran meg. Da hun hørte jeg var journalist begynte hun å snakke om sigøynerutsendelsene.

Det viste seg at damen hadde tyske aner, og at deler av hennes familie var blitt deportert under andre verdenskrig.

– Det som nå skjer vekker vonde minner, sa damen. Jeg gremmes over det Frankrike gjør og over politikerne våre. Jeg blir fysisk kvalm av det, sa hun.

Sigøynerbarnets hjem

Men det er også mange som gir sin fulle støtte til Sarkozy. Som har sett seg lei på tilgrisede leire, tyverier og nasking, som mener romfolket står bak for mye kriminalitet og som helst ser at parken i nabolaget blir rensket for husvogner.

Det er også det som er skjedd mange steder i Frankrike.

I Lille fulgte vi fulgte etter små barneføtter på en smal sti inn i et skogholt. Lille Cassandra tok oss med til det som hadde vært hennes hjem, men som nå var smadret av franske bulldosere.

Sigøynerleir i Lille

Dette er ett av sigøynerbarna presidenten ikke vil se.

Foto: DENIS CHARLET / Afp

Cassandra hoppet lett over restene av rumenske husvogner, hun balanserte på plankene og ødelagte møbler. Det var bare pinneved igjen. Innimellom skrotet lå leker og klær.

En eldre dame i leiren løftet hendene mot himmelen i desperasjon. Foran henne, på bakken inn mot en blokkbygning, lå en dobbeltmadrass. Det var sengen for henne selv og hennes sju barn. I leiren var det hverken vann eller elektrisitet.

Det er langt herfra til president Sarkozys opphøyde podium. Men nettopp forholdene i leirene, var det Sarkozy selv mente var grunn til utsendelse på pressekonferansen i Brussel.

– Rombarn lekende blant rotter, er ikke min idé av fri bevegelse i EU, sa Sarkozy.

Han sender dem hjem, og har dermed påkalt EU-kommisjonens vrede. Fortsatt undersøkes det om Frankrike bryter EUs lover.

Rådet mot populisme

– Det handler om hvordan vi skal leve sammen her i Euorpa, sa Tysklands tidligere utenriksminister Josckha Fischer til meg forleden.

Han skal lede en ny gruppe i Eurorparådet som skal se på utfordringene med innvandring og intoleranse. I land etter land har høyrepopulistene tatt steget helt inn i maktens korridorer, slik det er skjedd i Sverige og slik det er skjedd i Nederland.

Denne uken fikk Nederland endelig en ny regjering, hele tre måneder etter valget. Den må styre på Wilders nåde, og er avhengig av hans støtte i parlamentet. Men Wilders demokratiske sinnelag er muligens litt annerledes enn hva vi er vant til fra andre partier.

Det oppdaget jeg da jeg skulle reise til Haag for å dekke saken. For Wilders suksessrike parti har bare ett medlem, og det er Wilders selv. Det finnes formelt ingen andre medlemmer. Det er som en bevegelse.

– Wilders ville unngå motstand og derfor vil han ikke ha andre medlemmer, sa en politisk journalist til meg.

På forespørsel om vi kunne få snakke med noen partirepresentanter, svarte Wilders talskvinne at bare Wilders snakker med utenlandsk presse, og Wilders vil ikke snakke.

På spørsmål om de kunne sette oss i kontakt med velgere eller støttespillere, var svaret nei.

– Åh, det blir vanskelig, sier forskere når jeg spør hvor jeg kan få tak i Wilders-velgere. Fortsatt er det tabu å stå fram som Wilders-fan i Nederland.

Vi fant til slutt én. En blogger som stemmer Wilders, og som gikk med på å la seg intervjue.

Han hadde ingen problemer med muslimer, sa han. Det var bare det at det var blitt for mange av dem.

Akkurat det er bra, ifølge Tysklands Joscka Fischer. Det som er skjedd med Europa er at vi er blitt gamle, late og syke.

– Uten innvandrere til å jobbe her, går vi til grunne. I fremtiden vil vi kjempe om deres gunst, sa Fischer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt